22

"Hvor mange historier utspiller seg på Roskilde hvert år?

Hvor mange kliner, hvor mange blir fulle og sier eller gjør noe morsomt,

hvor mange gråter på konsert eller holder rundt noen de ikke kjenner,

men som er like gira som dem selv,

hvor mange våkner ved siden av hverandre i teltet eller våkner alene,

hvor mange savner noen, hvor mange elsker noen,

hvor mange er misfornøyde og lengter hjem,

hvor mange reiser faktisk hjem før det har rukket å begynne?"

Sånn begynner boka til Linn Strømsborg, som jeg egentlig og kunne anbefalt bloggen til, men det føles liksom enda bedre å kunne anbefale en ordentlig bok av henne. Stedet er Roskildefestivalen i Danmark, og de av dere som har vært litt på bloggen min har kanskje fått med seg at det er et sted jeg gjerne bruker starten av sommerferien min på også. (Og til sommeren er til nå Iron Maiden og Kings of Leon annonsert, så kanskje jeg ser deg der og?)

"Ta meg med vekk herfra eller kjøp mer øl. Det er dine eneste valg."

Boka følger festivalen fra busstasjonen, til warm up, til konserter og camping sent på natten, det er memoarer og småhistorier flettet sammen fra flere festivaler. Det er øl, både kald og varm og kjærleik, svett dansing foran scenen, det er savn, teltliv, sene nattbad og fulle dansker som roper "god festival", alt rammet inn av Linns fantastiske måte til å få ordene til å danse seg sammen til setninger, til sider, til en bok du ikke kan lese fort nok, men heller ikke sakte nok.

"Så, en festivaltulling er egentlig bare ... en veldig full person, på festival?"

"Nja-ei, det er liksom ... vanskelig å forklare hvis man ikke har møtt noen av dem selv.

Det er så mye mer enn bare en fyr som drikker litt for mye.

Det er de som er ufrivillig morsomme på sin egen bekostning.

Det er de som aldri går og legger seg, det er de som alltid har en øl å dele ut,

det er de som har en rar hatt, eller en genser som det står noe rart på,

det er de som går med et skilt der det står: Gratis klemmer,

det er ... det er bra folk, liksom."

Spesielt når desembersnøen ligger tjukk, minusgradene er tosifret og sol, sommer, øl og festival virker fryktelig langt borte, nesten uvirkelig, er denne boka deilig å dra frem. Man kan leve på minnene, og å leve på Linns minner i denne boka - det er sgu' dejligt!