5. desember

11. september 2001 dør faren til Oskar Shell. Når vi møter han i denne boka, er Oskar ni år gammel, og han finner en nøkkel som tilhørte faren i en vase. Oskar, som er temmelig spesiell, sensitiv, veganer og spiller tamburin (og som tenker veldig smart, men som ikke er veldig sosial-smart) bestemmer seg for å finne ut hvilken lås nøkkelen hører til.

"I shook my tambourine the whole time, 

because it helped me remember that even though 

I was going through different neighborhoods, I was still me."

Boken er skrevet på tre forskjellige måter; fortellingen til Oskar, sett fra Oskars perspektiv, gjennom hans leting etter nøkkelen, gjennom en gammel manns fortellinger, som man først ikke får vite hvem er, men som er på reise, og som ikke snakker, og gjennom diverse gamle brev.

Oskar bor sammen med moren sin. På den andre siden av gaten bor bestemoren hans. Fordi han er så spesiell som han har, har han ikke så mange andre venner. Heldigvis er ikke Oskar av den typen som kjeder seg i sitt eget nærvær - han er både amatørsmykkedesigner og tamburinspiller, og han tenker veldig avansert til å være ni år gammel.

Oskar har en stor hemmelighet. På dagen, den fryktelige dagen, ble alle barna på skolen sendt hjem. Da Oskar kom hjem, var han den første til å komme hjem. Telefonen lyste, som et tegn på at det var meldinger på svareren. Oskar spilte de av. Disse meldingene var fra faren hans, nettopp lagt inn, og der fortalte faren at han var i de brennende tvillingtårnene. Han hørte mennesker som ropte i bakgrunnen, og faren sa at han skulle gå oppover for å hjelpe til, og håpe at helikoptere ville hente de fra toppen. Oskar har sett bilder av en mann i fritt fall fra skyskraperen. Dette bildet innbiller han seg at er av faren. For å skåne moren fra dette fryktelige, dro han ut telefonen fra kontakten, pakket den godt inn, og gjemte den i skapet. Så løp han ut og kjøpte en ny telefon, som han byttet ut den gamle med. Oskar håper at han vil kommer nærmere faren dersom han bare finner ut hvor nøkkelen hører til.

"Everything that's born has to die, 

which means our lives are like skyscrapers. 

The smoke rises at different  speeds, 

but they're all on fire, and we're all trapped."