fredag 24. desember 2010

24

Det er julaften. Ribba står i ovnen, Askepott har fått sine tre nøtter, og sin prins, Snipp og Snapp har fått feire jul hos Mikke og Pluto, Julestjernen er kommet til rette, julestrømpa er funnet, jeg har fått mandelen i grøten, kjolen er på, og nå gjenstår det kun sminke, kalender og å ønske dere alle en riktig god jul!

I dag vil jeg anbefale flere blogger som personer som er viktige i livet mitt har;

Stina er fantastisk, både som venninne, som modell og som skriveentusiast. Bloggen hennes er personlige memoarer, referater og underfundigheter fra livet hennes. Hun skriver godt, levende og morsomt, og er en av få blogger uten masse bilder jeg følger.


Ellen er så flink! Både til å fotografere og til å tegne, male, eller fikse fine ting til hus og hjem. Hun har alltid noe morsomt å si, og jeg skulle ønske hun blogget mye mer enn det hun gjør.

Miriam er verdens beste lillesøster. Hun blogger om mote eller om skole eller om litt av hvert, hverdagslige ting.

Ida er søt som sukker, og tar fantastiske bilder. Hun poster masse av sine fine arbeid, både skoleoppgaver, frie og jobb, og det er alltid noe å bli inspirert av hos henne.

Caroline/Flomp/Caroliiiineeeeeææææææøh er min favoritt partyfotograf. Hun har alltid med kamera på fest, og etterpå havner (et pent utvalg av) bildene på bloggen hennes. Hun poster også kjempemange fine inspirasjonsbilder hun har samlet opp i flere år, dagligdags babl og, ja masse fint.



Barbro, hva skal man si? Hun har et fantastisk talent til å strikke shortser, eller gjøre egne prosjekter, hun er en flott modell, hun minner om en katt, og hun har en superb blogg med både egne bilder, egne tekster samt masse inspirasjon.

Og siden alle gode ting er tre;

- Hanna skriver hverdagsblogg, og er en av de flinkeste jeg vet til å dulle med andre. Hun lager forøvrig perfekt ribbe på første forsøk. Kudos!
- Sandra skriver om ting som skjer, eller poster fine bilder.
- Kit skriver om livet i Tromsø, og allhverdens rariteter hun tenker på.

God jul!

23

Åtte forskjellige "par" mennesker følges, og historiene flettes etterhvert sammen i den hektiske førjulstiden i London. Det er kjærleik og hjertesmerte, og savn og svik og ensomhet og å være for sent ute, og håp og glede og forviklinger over en lav sko.

..og mest av alt er det fantastiske medmenneskelige forhold, på alle måter.


For å komme i god julestemning, og for å gråte og le litt om hverandre, er Love Actually en fantastisk fin film å se i førjulstiden, eller når alt stresset er over - og en endelig kan slenge seg på sofaen.

torsdag 23. desember 2010

22

"Hvor mange historier utspiller seg på Roskilde hvert år?
Hvor mange kliner, hvor mange blir fulle og sier eller gjør noe morsomt,
hvor mange gråter på konsert eller holder rundt noen de ikke kjenner,
men som er like gira som dem selv,
hvor mange våkner ved siden av hverandre i teltet eller våkner alene,
hvor mange savner noen, hvor mange elsker noen,
hvor mange er misfornøyde og lengter hjem,
hvor mange reiser faktisk hjem før det har rukket å begynne?"


Sånn begynner boka til Linn Strømsborg, som jeg egentlig og kunne anbefalt bloggen til, men det føles liksom enda bedre å kunne anbefale en ordentlig bok av henne. Stedet er Roskildefestivalen i Danmark, og de av dere som har vært litt på bloggen min har kanskje fått med seg at det er et sted jeg gjerne bruker starten av sommerferien min på også. (Og til sommeren er til nå Iron Maiden og Kings of Leon annonsert, så kanskje jeg ser deg der og?)

"Ta meg med vekk herfra eller kjøp mer øl. Det er dine eneste valg."

Boka følger festivalen fra busstasjonen, til warm up, til konserter og camping sent på natten, det er memoarer og småhistorier flettet sammen fra flere festivaler. Det er øl, både kald og varm og kjærleik, svett dansing foran scenen, det er savn, teltliv, sene nattbad og fulle dansker som roper "god festival", alt rammet inn av Linns fantastiske måte til å få ordene til å danse seg sammen til setninger, til sider, til en bok du ikke kan lese fort nok, men heller ikke sakte nok.

"Så, en festivaltulling er egentlig bare ... en veldig full person, på festival?"
"Nja-ei, det er liksom ... vanskelig å forklare hvis man ikke har møtt noen av dem selv.
Det er så mye mer enn bare en fyr som drikker litt for mye.
Det er de som er ufrivillig morsomme på sin egen bekostning.
Det er de som aldri går og legger seg, det er de som alltid har en øl å dele ut,
det er de som har en rar hatt, eller en genser som det står noe rart på,
det er de som går med et skilt der det står: Gratis klemmer,
det er ... det er bra folk, liksom."

Spesielt når desembersnøen ligger tjukk, minusgradene er tosifret og sol, sommer, øl og festival virker fryktelig langt borte, nesten uvirkelig, er denne boka deilig å dra frem. Man kan leve på minnene, og å leve på Linns minner i denne boka - det er sgu' dejligt!

onsdag 22. desember 2010

21

Angelina Belle Bergenwall bak bloggen http://radiosong.blogg.se er 17 år, bor i Uppsala i Sverige, og er student. Forutenom å studere, fotografere og blogge så spiller hun piano og drikker fryktelig mye kaffe.


Bloggen hennes inneholder bilder fra shoots hun har hatt, enten det er regisserte serier, konsertfoto eller mer "dagligdagse" bilder eller feriebilder. Hun har en særegen måte å redigere på, og det er alltid mye fint å la seg inspirere av.


..også skal hun kanskje ha utstilling - og det er jo hvertfall tøft!

tirsdag 21. desember 2010

20

Svenske Karin Wahlberg, eller Cary som bloggen hennes heter, jobber i London, der hun også fotograferer. Bloggen hennes er en fin blanding av hverdagsbilder, reisebilder, og mer gjennomtenkte, regisserte bilder. http://caryw.blogg.se


Karin har også en nettportefølge, der det er kjempemasse fint man kan la seg inspirere av;


mandag 20. desember 2010

19

Noen ting må man bare ha for at det skal være jul. Noen ha pakkekalender, skrapekalender, sjokoladekalender, (bloggekalender), eller nellikspiker i appelsin som de kan trekke ut, noen må bære ekstra mye julepost, noen må skrive 150 julekort til nær og fjern, noen planlegger julegaver alt i januar, noen krisehandler de siste gavene på den lokale Shell-stasjonen på formiddagen julaften, mens ribba står i ovnen.

Enten man liker jul, ikke liker jul, eller lever for jul, så er det en ting som er sikkert; jula kjæm! Her er noen ting jeg forbinder med jul;

Pepperkaker!
Tidligere har jeg bare fått æren av å bake og pynte kaker, men ikke smake
(jeg har en sykdom som heter cøliaki, så jeg slipper å spise alt som inneholder mel, aka alt godt.)
Nå har derimot fantastiske Bakefri i Oslo laget glutenfri deig, så i år har jeg mine egne hjemmesnekra kaker.
Klementin! Sunt, godt, og holder aldri med bare én.

Dumme dere i NRK som sier at Skomakergata er utdatert, og aldri kan vises igjen. Tenk så mange som ikke ser på Barne-TV nå som ville sittet klistret til skjermen og snurret film med Tøflus? Dustete. Introen er hvertfall nok til å få meg til å vugge frem og tilbake og nynne med.

Ingen jul uten Disneykavalkaden. Og når jeg hører denne sangen - da er det jul, da synger snart Sølvguttene julen inn, og så spiser vi mat og alt er bare fint.

Også er melkekartongene fine. De er ikke så fine som dette lenger (Fy, Tine!), men de er allikevel fine og julete, og som den kalven jeg er så bælmer jeg gjerne litt melk, og kanskje litt ekstra når den har nisser på seg.

Og selv om jeg er blitt "stor jente" og ikke lenger får gavekalender, så er det én ting jeg må få;
julestrømpe! Men snoperier og klementing og selvsagt også et;

julehefte! Så er det Grevinnen og Hovmesteren, Tre nøtter til Askepott, Reisen til julestjernen, Disneykavalkaden, Sølvguttene synger julen inn, ribba ut av ovnen, folk rundt bordet, finstasen er på, og kvelden begynner, og det er klart for jul.

Hva er jul for deg?

18


Voldemort har blitt sterkere enn noen gang, og han har både Galtvort/Hogwarts og Minestery of Magic under sin kontroll. Harry, Hermine og Ron bestemmer seg for at det bare er én ting de kan gjøre - fortsette på Dumbledores plan om å ødelegge horcruxene. Det er da de finner ut om de tre mektigste tingene innen magiens historie - the deathly hallows, eller på norsk; dødstalismanene.

Jeg tror dette må være den mørkeste, dystreste, skumleste HP-filmen som er kommet til nå, men det gjør ingen verdens ting. Den er flott, spennende, rørende, morsom, trist og utrolig verdt å bruke tid på å se.

søndag 19. desember 2010

17

House M.D. er en amerikansk tv-serie som har gått siden 2004. Hovedpersonen, Dr. Gregory House er en særdeles spesiell, mindre hyggelig, men utrolig medisinsk dyktig sjef for diagnoseavdelingen på et sykehus i New Jersey (og han er selvsagt akkurat så uspiselig at du bare elske han, og hans vittige kommentarer.)


House: "What would you prefer - a doctor who holds your hand while you die
or one who ignores you while you get better?
I suppose it would particularly suck to have a doctor
who ignores you while you die."

House: "I'm happy to report that we are now so in sync,
we're actually wearing each other's underwear."