Britiske Porcupine Tree ble dannet i 1987, og var først et band inspirert av trance, krautrock (eksperimentell musikk fra Tyskland på 1960-tallet) og ambient (fokus på lyder etc), men de betegnes i dag både som psykedelisk og progressiv rock(!) Sånn, nå hørtes de ut som et fullstendig tullete band med musikk blandet mellom rare lyder og skrike-Scooterstemme, så da fikk sikkert alle kjempelyst til å høre på de. Eh. Ok, dropp det, jeg begynner på nytt, for Porcupine Tree er ingen av disse delene!
Vokalisten i Porcupine Tree heter Steven Wilson, og han kan synge så høyt i fistel at selv en sølvgutt kunne blitt sjalu, samtidig som han også har en veldig "mild" og behagelig stemme til vanlig i sangene, men det er også trøkk når det gjelder. "Porcupine Tree er er av disse bandene som lager musikk fordi de MÅ lage det, og ikke for å selge masse plater" ble jeg fortalt første gang jeg ble introdusert for musikken deres, og det er noe en hører.
The Incident er Porcupine Trees tiende album(!), og det består av én plate, og en EP. Plata, som er på disc1, består av sanger som tilsammen utgjør en 55 minutter lang sang. Overgangene er glidende, slik at man merker at sangene går over i hverandre, men ikke på dramatisk vis. Disc to består av fire sanger, som ikke er med i dette første "stykket", men som samtidig hører med.
Ettersom plate én av musikerne i bandet er ment som ett stykke, føles det litt merkelig å skulle navngi enkeltlåter, men samtidig, de har jo delt opp plata og gitt delene navn, så vi kjører på. "The Blind House" er en utrolig fengende, mer rocka låt, som setter albumet opp i gir. Pianointroen til "Kneel and disconnect" minner meg alltid litt om Nine Inch Nails, mens moren min flere ganger har spurt om det er Sigúr Rós jeg hører på når "The Yellow windows of the evening train" kommer. (Noe jeg synes er litt morsomt etter å ha lest at Wikipedia lister begge band som bekreftede inspirasjonskilder til PT.) "Octane twisted" er også utrolig bra, særlig om man får med seg videoen de spiller i bakgrunnen på konsertene sine. Her synes jeg inspirasjonen fra Pink Floyd (som så mange ganger før, amen for dét) skinner gjennom.
(Og her puttet jeg inn en film som viser litt av hvor fint det er, mye av det som går i bakgrunnen eller som er multimediadelen av PT, låta er også fra The Incident.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar