15. desember

Depeche Mode (som førøvrig er fantastiske live) gav ut platen Playing the Angel i 2005. Dette er en mer "bråkete" plate enn mange av de andre Depeche-platene, vil jeg si, det er mye synth og bass, noe som er utrolig deilig, og skaper en god stemning. Dette er musikk til å bli glad av, musikk du kan se for deg at du hopper opp og ned og tar av til.

Depeche har også mange utrolig vakre tekster, dersom en legger merke til slikt, som "angel with silver wings shouldn't know suffering. I wish I could take the pain for you", fra låta og singelen "Precious". Åpningssporet "A pain that I'm used to" setter en god standard for albumet, det er trøkk i låtene, vokalen er superb, og melodiene sitter godt i øret. Det er også ballader på albumet, "The Darkest Star" som avslutter albumet er nydelig og stemningsgivende, mens låta "John the Revelator" er en utrolig kul, fengende låt jeg lett kan se for meg bli spilt på nattklubber og fylle dansegulv. Depeche Mode er en god blanding musikk; det er elektronika, det er rock, det er pop.. Det er ikke godt å si, det er bedre å bare høre.

Hør på Playing the Angel: på dansegulvet, på biltur, som deilig bakgrunnsmusikk eller om du bare vil slappe av og la musikken styre litt for deg. Hør på det hvor du vil, bare hør på det! :)