Type O Negative - Bloody Kisses [1993]
Amerikanske Type O Negative, med frontfigur Peter Steele gav ut albumet Bloody Kisses i 1993. Dette er bandets tredje album, og er det første albumet der Type O "høres ut som seg selv", altså har med særpregene de senere har lagt vekt på. Dette er også det første albumet der de har med ei coverlåt, låta "Summer Breeze" (som vi vel alle husker fra KappAhl-reklamen, eller hvem det nå er som har den. "Summer Breeze makes me feel fine). Albumet ble først utgitt med diverse "snutter" innimellom seg (vanskelig å forklare, for meg høres det ut som 30-40 sekunder lange tidtråker, og den uendelig kleine åpningen på albumet; Machine Screw, som basically er en kvinne som har sex med en maskin..), men etter bandets ønske er det også utgitt en remastering, der disse er fjernet, og erstattet med en ny låt.
Peter Steele har en av verdens mørkeste, deiligste stemmer i mine ører, det er en stemme å elske, og til å nyte. Bandet Type O Negative må være et av de mer ironiske jeg vet om, der de kjører igang med utypiske coverlåter de gjør om til gloomy goth-versjoner, panfløytesoloer osv. Nå høres de direkte tullete ut, - noe de dog kanskje og er, særlig live, men på plate funker de fett. Det er hardt, det er rått, det er gloomy, det er om hjertesmerte, om kjærlighet, og om å være avhengig av andre. Av låter du må høre fra albumet vil jeg nevne Black no. 1, Too Late : Frozen, Christian Woman, Blood & Fire, og den utrolig triste, men nydelige Can't loose you.
Hør på Bloody Kisses: på nachspiel (høy allsangfaktor!), når du har kjærlighetssorg, for å synge med, på festival eller når du er i godt lag. Dette er musikk du både kan deppe og feste til (kanskje ikke på en gang, riktignok..)
Peter Steele har en av verdens mørkeste, deiligste stemmer i mine ører, det er en stemme å elske, og til å nyte. Bandet Type O Negative må være et av de mer ironiske jeg vet om, der de kjører igang med utypiske coverlåter de gjør om til gloomy goth-versjoner, panfløytesoloer osv. Nå høres de direkte tullete ut, - noe de dog kanskje og er, særlig live, men på plate funker de fett. Det er hardt, det er rått, det er gloomy, det er om hjertesmerte, om kjærlighet, og om å være avhengig av andre. Av låter du må høre fra albumet vil jeg nevne Black no. 1, Too Late : Frozen, Christian Woman, Blood & Fire, og den utrolig triste, men nydelige Can't loose you.
Hør på Bloody Kisses: på nachspiel (høy allsangfaktor!), når du har kjærlighetssorg, for å synge med, på festival eller når du er i godt lag. Dette er musikk du både kan deppe og feste til (kanskje ikke på en gang, riktignok..)
2 kommentarer:
Å, så morsomt med en slik julekalender :-) Du skriver på en bra måte.
åh det er en sweet cd. og Peter Steele er jo så sexy at ord ikke kan beskrive han! *dån*
Legg inn en kommentar