mandag 15. desember 2008

Still night, nothing for miles.

Det er natt, og jeg er ute og løper. Det er snø, og jeg er dypt inne i skogen, jeg aner ikke hvorfor, men jeg løper, og det er masse kaninunger som også løper. Vi løper fort, snøen knaser under skoene, og plutselig ser jeg den, - en kjempeslange som kveiler seg etter oss, på utkanten av skogveien, fort glir den, og jeg roper at vi må løpe fortere, at alle må passe seg, og plutselig er det en slange til, den dreper den ene kaninen, men vi kan ikke gjøre noe, vi må bare løpe fortere og fortere. Jeg våkner, og ligger i min egen seng. Det er mandag, og klokken er 05.36. Jeg er sliten av drømmen, men glad for å være våken. Jeg snur meg om, drar dyna over meg, og sovner igjen.

Vi er på ei hytte. Jeg, noen voksne, og noen barn. Jeg har aldri sett de før, og aldri vært der før, men hytta ligger i en skog, ved et vann, og det er natt. En gutt gir meg en plante. Den suger seg fast i fingeren min, og det blir vakuum. Vi ler, det er en kjøttetende plante. Plutselig begynner gutten å kaste mange kjøttetende planter mot meg. Jeg blir redd, og roper at han skal slutte, men han kaster bare flere og flere. Jeg roper kan ikke noen få han til å slutte? Svaret jeg får er herregud jente, du må da tåle litt.. Så våkner jeg igjen. Er det rart jeg er sliten når jeg våkner om morgenen?