Så tenner vi ett lys i kveld, vi tenner det for glede.

Jeg sitter ved frokostbordet med opp-ned hår og søvnige øyne, og varmer meg våken på kaffekoppen. Mamma står ved komfyren og steker egg. Jeg ser ut av vinduet, og ser at snøen som kom i natt ligger der enda, som en hvit beskyttelse over bakken, og mamma spør meg om jeg vet at det er første søndag i advent. Det vet jeg. "Får jeg adventskalender i år?" spør jeg mamma idet hun setter seg. Hun rekker meg tallerkenen og smiler. "Du er voksen nå, Desirée, man har ikke adventskalender da". Jeg kjenner et stikk av skuffelse. Jeg vil ikke være voksen hvis jeg ikke kan ha kalender. Hva er vel advent uten kalender? "Ikke engang Flax-kalender, mamma?" sier jeg snurt, og hun ler og sender meg melken, og så snakker vi ikke mer om kalenderen, men jeg tenker at jeg får kjøpe en selv. (Og innerst inne ønsker jeg meg pakkekalender og, men jeg antar at den tiden er forbi.)

Vi har pinnekjøtt til middag, og hele blokka er nedoset med pinnekjøttduft flere timer før vi setter oss ved bordet. Vi prater og spiser, men vi rekker ikke dessert, for vi skal på julegrantenning, og jeg tar på meg skjørt og støvletter, og setter meg i bilen. Grantreet tennes, og vi synger, jeg er forkjøla og har ikke stemme, så jeg mimer litt for meg selv. Hendene mine er kalde, og jeg tenker trist at du skulle vært der, så jeg kunne varmet mine mellom dine. Istedet putter jeg de i lommene. En dårlig erstatning. Jeg sender deg en mms med et dårlig bilde av treet, for jeg ville se det med deg, og du sender en sms tilbake.

Vi kommer hjem fra grantenningen, og etter en stund kommer mammas kjæreste. Han har vært innom Narvesen, og kjøpt.. kalendere. Flaxkalendere. En til seg, en til mamma, og en til meg. Mamma ler, og sier at "oi, der ble du nok mer populær enn meg", og forteller han om frokostsamtalen vår. Alle ler, og jeg gir han en god klem. Så da kan man visst få kalender, selv om legitimasjonen din sier at du er nitten år. Heldigvis.