That's just the way it is.

Med en hals som kjennes som om jeg har svelget et pinnsvin i søvne, en stemme som er knapt hørbar, feber og diverse muskelsmerter i hele kroppen, ble jeg i dag hjemme. For å underholde meg selv tenkte jeg at jeg kunne gjøre en EFIT til bloggen (ett foto i timen), noe som faila ganske raskt.
Jeg stod opp mellom 10 og 11, fikk ikke sove igjen da jeg våknet. Følte meg relativt crap, og tenkte det kanskje ble bedre hvis jeg pyntet meg litt i kjole. I 11-tiden bestemte jeg meg for å ta på litt sminke og, for å ikke se ut som et vandrende lik.

Klokka tolv, mamma sender meg på handling i butikken. Slitsomt. Jeg orket ikke engang å skrive handlelista som et normalt menneske.

13, jeg er tilbake fra butikk, med halspastiller, og er helt utslitt. Ligger rett ut på sofaen og hører musikk.

14. Er på rommet. Det er sol og blå himmel ute, men jeg orker ikke bevege meg utendørs.
15. Bestemmer meg for å lese, og blir liggende å lese nesten hundre sider.

16. Orker ikke lese mer. Orker ikke pc. Orker bare å ligge, som er ork nok i seg selv.

18. Mamma kommer hjem. Vi har kald brus, og favorittmiddagen min; tandoorichicken fra Toro.

Resten av kvelden går med til å ligge og å nerde, nå har jeg tatt paracet, skal lese litt til den slår inn og forhåpentligvis våkne opp som supermann i morgen klokka åtte og dra på jobb. Tjohei!