You have the power to heal yourself.

Alle begynnelser har en slutt, og etter én slutt i livet kommer en ny begynnelse, en ny epoke, en ny æra. I dette tilfellet: en ny by, et nytt sted, med nye mennesker, nye gater å bli kjent i, nye bøker å lese. Et nytt liv.

Kalenderen har allerede bikka august, på radioen maser programlederene om at «sommeren er på hell», jeg er ferdig med sommerjobben der jeg kjørte rundt i en knallrød postbil det står «osten» på, etter at en tidligere sjåfør har vært litt uforsiktig, det regna og regna og regna, og posten, reklamen og jeg ble til én grøt, og jeg lurer på hvor denne sommeren de snakker om at «er på hell» ble av. Snart skal jeg pakke bilen, Tigern, full av ting, livet mitt ned i banankasser og postkasetter, bøker, CDer, klær sirlig brettet, eller kanskje panisk slengt sammen, og så skal jeg kjøre ned til sørlandet, Kristiansand, og pakke opp igjen eskene, på et nytt, fremmed sted. Jeg skal våkne om morgenen, og lure på hvor i alle dager jeg er, full forvirrelse de første sekundene før jeg våkner ordentlig, jeg skal snuble i uoppakkede esker, knote med kaffetrakteren, se ut av vinduet som vil ha en helt annen utsikt enn jeg er vant til, og sette meg på feil buss i feil retning, le av meg selv når jeg innser fakta, og til slutt komme til rett sted. Og gradvis, dag etter dag, skal jeg komme til rette. Bli kjent. Med menneskene, gatene, utestedene, parkene, bryggene, iskremstedene og alle sykkelstiene. For alle begynnelser har en slutt, til slutt er det ikke lenger en begynnelse, kanskje er det midt på, eller kanskje er det rulleteksten, men heldigvis har de mange begynnelsene i livet stort sett et stort «to be continued» i seg.

Og det er nettopp det denne bloggen nå er. To be continued. Stay tuned for more. Eller noe.