Redningsmanden er oppstanden.

Kalenderen har bikket april. Vi har mistet en time, men kveldene blir lysere og virker lenger, det snakkes om påske og ferie og alkohol og marsipan - men jeg snakker ikke. Jeg har mistet stemmen komplett, og leker hviskeleken og mimeleken med meg selv. I dag dro familien på harrytur, mens jeg var hjemme og hadde kvalitetstid med Immanuel Kant. Merkelig hvor mye som plutselig er spennende å gjøre når man har en haug med pensum og podcast-forelesninger å ta igjen; lage middag, trene, og selvsagt ta noen påskebilder til bloggen..

Min påske blir familiebesøk, kjempekalas på torsdag, gullbryllupfest, fotografering, trening, lesing og sikkert haugevis av påskeegg. Mums!