Porcupine Tree - In Absentia [2002]
In Absentia er det britiske "progmetall"bandet Porcupine Tree sitt sjuende studioalbum. Med en musikkstil som er en salig blanding av alt; metall, pop, elektronika, strykere. Albumet bærer preg av det sangene handler om; sinnsykdom, å føle seg utenfor, annerledes..
Det sies at albumet er et konseptalbum der en følger en person fra barndom til voksen alder, gjennom sinnsykdom, misbruk osv. Nå høres det ut som et forferdelig album, men det er det slettest ikke. Isåfall er sanger som "Trains" (som er en blanding av bittersøte sommerminner, og kanskje vage, skumle antydninger), åpningssporet "Blackest Eyes" og "Sound of Muzak" en deilig sinnsykdom. Med instrumentalen "Wedding nails" kommer musikken og i fokus, og ikke bare tekst og stemme, og etter låta ".3" inntar albumet en mørkere del. Det er sagt at massemorderen, og forgriperen Fred West skal ha "inspirert" bandet til deler av albumet.
Vokalen er behagelig og deilig, ikke støyende, musikken er skiftende, fengende, temposkiftene er mange, og derfor blir det aldri kjedelig. Porcupine Tree er som en berg og dalbane, du aner ikke hva som er rundt neste sving, og hvor det stiger og går utfor.
Hør på In Absentia: når du er full, når du grubler, hvis du vil la tankene vandre, eller hvis du føler deg i et litt rart, ubestemmelig humør.
Det sies at albumet er et konseptalbum der en følger en person fra barndom til voksen alder, gjennom sinnsykdom, misbruk osv. Nå høres det ut som et forferdelig album, men det er det slettest ikke. Isåfall er sanger som "Trains" (som er en blanding av bittersøte sommerminner, og kanskje vage, skumle antydninger), åpningssporet "Blackest Eyes" og "Sound of Muzak" en deilig sinnsykdom. Med instrumentalen "Wedding nails" kommer musikken og i fokus, og ikke bare tekst og stemme, og etter låta ".3" inntar albumet en mørkere del. Det er sagt at massemorderen, og forgriperen Fred West skal ha "inspirert" bandet til deler av albumet.
Vokalen er behagelig og deilig, ikke støyende, musikken er skiftende, fengende, temposkiftene er mange, og derfor blir det aldri kjedelig. Porcupine Tree er som en berg og dalbane, du aner ikke hva som er rundt neste sving, og hvor det stiger og går utfor.
Hør på In Absentia: når du er full, når du grubler, hvis du vil la tankene vandre, eller hvis du føler deg i et litt rart, ubestemmelig humør.
6 kommentarer:
skal huske det til neste gang jeg er ute å drikker ;D hha
åååh, ELSKER det :D
hmm, aldri hørt om ! må kanskje sjekkes ut! trenger alt av musikktips til ferie:P ufint bilde da:P
Haha, ja, albumet er mye finere enn coveret, jeg tror det er så groteskt fordi historien i plata og er det. :]
Headern din er så fin!
ja, jeg ble også trist når jeg hørte det, har mistet all inspirasjon :O jaja... <3
Legg inn en kommentar