Kronisk solbrent, og en sovende fot.

Fotocredit: Lina Scheynius, via Carro.

Jeg er på Madeira, en øy som ligger utenfor alt annet, der det fra en av de andre balkongene spilles høyt og skingrende på blokkfløyte (en særdeles dårlig versjon av den sangen vi alle en gang spilte på blokkfløyte tidlig på barneskolen), et av nabohusene har opptil flere hunder som gneldrer i det uendelige, og jeg skifter farge på kroppen fra begynnende rosa til dypere burgunder. Jeg tror kroppen min finter ut solkremen!

Men alt dette er greit, alt dette er fint, jeg har aloe vera og det er stille om natten, og mine største problemer er hva jeg skal ha på meg om kvelden, eller hvor jeg skal innta dagens middag, men nå er det meldt regn, og det er snart august, som betyr skolestart, som jo egentlig ikke er dårlig, jeg liker jo studiet og folkene og alt, men det betyr at det er siste året, siste året til å bli megaawesome, til å få til alt jeg ikke får til, lære alt jeg enda ikke kan, finne ut hva det skal bli av meg, ogogog, det går liksom så fort, hvor er bremsene.

I want it all.

Om noen timer regner jeg med at shoppinglysten er erstattet med reisenerver, men innen den tid skal jeg sikle litt på fine klær, høre på litt mer musikk, pakke og vaske og rydde og smile, kanskje snurre litt og, og i morgen er det up, up and away, og det er det som er det geniale med sommeren, og med feriepenger, selv om det bare er regnregnregn i gode, gamle Oslo så er det ferie, og man kan ta seg et avbrekk, klæsje på litt solkrem, og før du vet ordet av det er du tilbake, som om du aldri har vært noe annet sted.


H&M

Bik Bok

We'll do it all, we'll do whatever you say.

Modell: Marte, Pholk.

Jeg våkner 15.30, det er den første av feriedagene mine, det er søndag, og jeg hører regnet sildre på ruta som står oppe, men ikke mer enn på det innerste hakket, så mye at litt luft kommer seg inn, men så lite at ingen insekter kommer etter, og jeg blir liggende på sofaen og høre den samme Susanne Sundfør-plata gang på gang, mens jeg photoshopper bilder fra eksamensperioden (juni), og innser at det er fryktelig lenge siden jeg har lekt med Nikonelskling, så lenge at jeg nesten blir grepet av panikk, eller er det et slags panisk nostalgianfall jeg merker, i hvertfall vil jeg fotografere, men jeg har ikke noe, noen, å fotografere, og det er jeg nødt til å gjøre noe med. Nå.

Jeg trenger litt bloggtips! Hva har dere lyst til at jeg skal blogge om? :)

Oslo Live 2010

Soundtrack: Kent - Mannen i den vita hatten.

Forutenom å jobbe om dagen, har jeg vært på konserter. To dager på Oslo Live, en festival jeg knapt hadde hørt om, og som jeg nå definitivt kan anbefale videre. Onsdagen var Hanna, Espen og meg selv på In Flames, sånn på kvelden etter jobb og middag og jordbær, vi rakk noen Smirnoff Ice, og trasket ned hele Karl Johan da vi akkurat ikke rakk t-banen. Torsdagen gikk jeg i en boble av trøtthet hele dagen på jobb, og fredagen stresset jeg fryktelig.

Jeg glemmer lommeboka hjemme den dagen vi skal rett til ned til byen på konsert, selvsagt gjør jeg det, jeg som omtrent må vise leg for å få se på alkoholen på utsteder, og så må alle vente på meg, men jeg er allerede tilgitt for det er jeg som har tryllet frem billetter til den utsolgte konserten. Så kommer vi litt sent igang, men det går bra, vi rekker allikevel en del av Sivert Høyem, og å sitte på det lille av gress som vi finner mens vi venter på Kent og drikker kald drikke fra plastglass (for jeg dro jo hjem og hentet lommeboka, det er derfor vi er sent ute), og jeg smiler og ler, du smiler og ler, det er regn og spenning i lufta, men ingen klager på det nå, alle venter bare, et kollektivt sus av spenning og forventning, og så begynner det, både Kent og regnværet.

Det fyller lufta, fyller ørene våre, og fyller hjertene, og vi ser menneskene rundt oss synge, hoppe, danse, kysse og gråte. Det er ekstatisk, og Joakim Berg sier "hej", og "tack så hemskt mycket", og når han senere påpeker at "det regnar lite her öppet", så skriker vi "det regnar lite her nede ochså", og han flirer litt, mens scenearbeiderne legger tepper på gulvet så ingen skal skli, og de tørker instrumenter og forsterkere, og smiler til hverandre, og til Kent som rocker på scenen, kaster på hodet, synger og danser, og de smiler til den bølgende massen som publikum nå utgjør, utstrakte armer, åpne syngende munner og en blanding av regnvær, svette og øl, og alle smiler tilbake.

Og mens vokalist Joakim synger "Men älskling, vi ska alla en gång dö", og publikum synger med, noen holder hender, noen gråter, noen vugger som i transe, og noen står bare helt stille, rett opp og ned, med hendene hengene slapt rett ned, og jeg vet han har rett, og lysene slukkes, og så synger han "du och jag skall aldri dö", og tonene til sangen går mot slutten, mens røde papirengler spys ut av maskiner over oss, de virvler rundt, og publikum strekker hendene opp, mot regnet, og mot Kent, og mot englene, og vi skal alle en gang dø, men akkurat nå skal vi leve, og det er godt å vite, i grunn.



På bildene: Hanna, Espen, Caroline, Henrik, Christine, Kristin, In Flames, Sivert Høyem & Kent.
Fotograf: meg. Oslo Live Festival, 14. og 16. juli 2010.

Roskilde 2010

ADVARSEL!
Kan skape gråt, enten av glede eller sorg. Eventuelle strekkskader i mage- eller ansiktsregion må påberegnes.

Årets Roskilde;
Dreamteam: Ingo, Carro, Stina, Momrak, Marius, Mats, Bjørnar og undertegnede.
Konserter sett: 14

Du vet du er på Roskilde når;

- du våkner av at du sitter fast i soveposen din, av din egen svette
- vennene dine begynner å snakke dansk utover kvelden
- alle dansker tror du er svensk
- nabocampen vekker deg med "The circle of life" hver morgen
- du er bestevenn med alle, spesielt de du har kjent i 2 minutter og ikke husker navnet på
- frokosten består av knekkebrød, cocio og cola
- kaffeku-bjella er ditt lystårn om morgenen
- du gnir hendene mot hverandre og får en brun masse av skitt og solkrem som resultat
- drita fulle svensker på 40+ som klamrer seg til campingstolen din og vræler NI MÅSTA INTE MISSA MAIDEN er hverdagskost
- yndlingssangen din er alle technosanger nabocampen spiller etter kl 19
- du åpner den første ølen kl 06.02
- livet ikke føles komplett uten "en lille bayer" i handa
- du drikker med begge hender, og gjerne noen medhjelpende til
- livsgleden måles utifra antall glowsticks
- folk heier på deg når du er på do (Bjøøørnar skal driiiiiite!)
- du legger deg idet nabocampen står opp
- folk fremdeles raver rundt når du står opp
- du må legge til en Arnold Schwartsnegger-lyd på alle ord du sier for å gjøre deg forstått i bodene
- vann heter Kildevæld
- du ikke får sjokolademelk før du vræler COCK-yo
- brus bare selges i ølteltene, der det står 428 andre i kø for å kjøpe "ramme med Tuborg"
- alle elsker alle
- alle gråter, ingen vet hvorfor
- alle ler, ingen vet hvorfor
- du hever og senker, og går i ring til alle døgnets tider
- alle skriver ned alt det rare som skjer i en rosa bok
- guttevennene dine jubler hver gang jentene finner frem nye dameblader å lese
- du glemmer at det finnes en annen hverdag enn den på jordet
- du snyter deg, og det blir sort
- stemmen din høres ut som Marianne Faithfull sin allerede dag 2
- du ser rart på alle som IKKE fekter med glowsticks i spasmelignende bevegelser
- menn løper mot et gjerde, roper YESS og trekker ned smekken
- kjærlighetserklæringene sitter løsere enn ølkorkene til nabocampen
- noen fyrer opp til Hallingdans i nabocampen, og hele feltet kaster seg med
- du plutselig er med i en kubb-konkurranse mot nabocampen, - med ølbokser som spillbrikker
- campens reddende engel når noen har bæsja bak teltet er en mann i kapteinuniform
- to menn, iført mankini og leopardkjole, går forbi, og ingen bryr seg nevneverdig
- vennene dine spiser fire chili med tequila hver, bare for å få cowboyhatt og chili-leke
- du legger inn i timeplanen at du MÅ rekke å kjøpe en Strawberry daiquiri Grandissimo før hver konsert
- du er innom tre matbutikker bare for å finne smøreost
- alle bruker en hel konsert på å tegne ansikt på arrene sine

Du vet du har vært på Roskilde når:
- du hyler i ekstase og løper til kassen når du ser Cocio på butikken
- vennene dine snakker om å ha minnefest for Roskilde dagen etter dere kommer hjem
- du har solskille etter festivalarmbåndet
- du hoster opp urinstøv én uke etter hjemkomst
- du knapt hører på andre band enn de du så på årets festival
- drømmen er en kald Tuborg/Smirnoff Ice, ja, nesten telttemperert og, for nostalgiens skyld

Du vet du må tilbake igjen neste år når:
- campen begynner å planlegge neste år mens man fremdeles er på årets Roskilde.

345 dager igjen til neste gang. Bli med, bli med! :)