Into the trees.

Jeg fikk også gleden av å være litt foran kameraet den dagen jeg jaget Sandra ut i Kristiansands skoger for å knipse noen bilder. Ellers er det lite nytt å melde, det lukter høst ute, det er kaldere (jeg våknet av at jeg frøs i morges..), jeg drømmer om å komme hjem tidsnok til å lage meg en god kopp te (jeg skulle det egentlig i dag, men så bestemte jeg meg for å dra og se "Funny face" med Audrey Hepburn på Cinemateket istedet), og ellers sitter jeg bare på forelesning, eller (som regel) på biblioteket og leser på meg geléhjerne. Jo, også har jeg vunnet gratisbillett til Postgirobygget-konsert, og jeg har lyst til å drikke vin, og til å få vist dere litt detaljer fra leiligheten. Så dét, pluss å vaske og shine her hjemme, samt pensum og antagelig trening blir nok min helg. Slik går nu dagan.

Sandra.

Modell: Sandra // Fotograf: meg.

19.

(fordi jeg ikke har somlet meg til å ta noen bilder i K-town selv enda stjeler jeg dette fine fra Carro.)

19 dager i Kristiansand, og fremdeles må jeg alltid «bare sjekke når bussen hjem går». Fremdeles har jeg kun vært et fåtall ganger i sentrum, og fremdeles lurer jeg på hvor jeg skal sende brev fra, eller om det er noen trivelige bibliotek til skjønnlitteratur (om jeg noensinne vil få til til å lese -det- igjen) i nærheten, eller om det finnes noe gatekjøkken i nærheten av der jeg bor.

Jeg har flyttet inn på biblioteket, gjerne ved siden av eller ovenfor Sandra, flerfoldige timer med lesing, markeringstusjer i glade farger, post it-lapper med hjerter, og guilty pleasure-handling i form av enda mer kontorrekvisita – for det er jo det eneste jeg rekker å handle. Det, og de seks bøkene av John Green jeg la inn ordre på i går kveld for å feire at jeg hadde levert inn min første innlevering her i Kristiansand. Jeg har sett meg ut en termos jeg vil kjøpe, så jeg kan ha varmt brunt vann med lifesaver-koffein stående ved siden av meg mens jeg markerer enda flere sider turkise og gule – jeg må bare ha tid til å faktisk dra ned til sentrum en dag.

19 dager i Kristiansand har gjort meg til en rabiat psykokjerring – men det har heldigvis kun bare gått utover mine elskverdige samboere, kjempekjelleredderkoppene, som får gjennomgå med både hårspray og støvsuger (og ja, jeg skal kjøpe fin spray og fuktfjerner og det som bedre er, men det har de også i byen, ikke på Sørbok). Hver morgen, eller hver gang jeg kommer hjem fra skolen, eller treningssenteret er det samme prosedyre: lyset på, angsten i blikket klart, sveip-sveip-sveip, «hallå, är det nån hemma?», og som regel er det heldigvis ikke det. Som regel liker de å komme joggende over gulvet i et temmelig interessant tempo, gjerne mens jeg leser pensum, eller sjekker værmeldingen (kjære høyere makter, la meg unne meg litt tid i sentrum i morgen så kanskje jeg kan kjøpe en slags jakke med hette på også, sånn før det begynner å regne?)

3 planter fikk jeg da jeg flyttet hit, og de lever fremdeles i beste velgående. Jeg har ment å ta bilder av leiligheten, men jeg har ikke rukket å gjøre ferdig alt jeg skulle ha gjort, jeg har ment å skulle scanne inn Roskildeboka, men jeg har ikke engang hatt tid å finne den frem fra sin respektive postkasett, jeg har ment å jobbe med bildene fra det andre bryllupet jeg fotograferte i august, men 19 dager i Kristiansand har ikke vært nok tid til alt. Jeg har fått bli med som fotograf i skoleavisa, og jeg har trent to ganger, og jeg har lest meg nesten ajour på pensum, og levert én oppgave og kommentert to – og snart tror jeg faktisk jeg får tid til å gjøre noe av alt det andre jeg planla også. Tror.