Survival of the fittest.

Siden sist har jeg i grunn ikke gjort så mye nevneverdig, annet enn at jeg har frekventert treningssenteret, jobbet, lest og vært på jobbintervju. Ca i den rekkefølgen av tid. For jeg har virkelig tatt meg sammen, og bestemt meg for at nok får være nok. Nyttårsforsettet om å trene mer er til nå godt gjennomført, og det er vel bare i frykt for å miste samtlige lesere, pluss å bli sett på som "nok en treningsblogger", skrytepave etc at jeg ikke har blogget noe om det (og bare hengt alt for mye på fitnessbloggen istedet..)

For jeg vet ikke om det er noen andre enn meg her på bloggen som egentlig synes det er spennende med treningsjabb, eller matbilder, eller skryt av at "jess, i dag klarte jeg endelig å fullføre det tredje settet med ny belastning på arm curl"? Uansett, her får dere en liten dose, så får dere evt bære over med meg for denne gangen. ;)

Redningsmanden er oppstanden.

Kalenderen har bikket april. Vi har mistet en time, men kveldene blir lysere og virker lenger, det snakkes om påske og ferie og alkohol og marsipan - men jeg snakker ikke. Jeg har mistet stemmen komplett, og leker hviskeleken og mimeleken med meg selv. I dag dro familien på harrytur, mens jeg var hjemme og hadde kvalitetstid med Immanuel Kant. Merkelig hvor mye som plutselig er spennende å gjøre når man har en haug med pensum og podcast-forelesninger å ta igjen; lage middag, trene, og selvsagt ta noen påskebilder til bloggen..

Min påske blir familiebesøk, kjempekalas på torsdag, gullbryllupfest, fotografering, trening, lesing og sikkert haugevis av påskeegg. Mums!