Møk.

Jeg kunne skrevet fjorten innlegg med klag, syt og mokkamenn, med vrede og hat, med syrlige kommentarer og ballespark, eller bare fosterstillingsnotater fra den ytterste nøgne ø. Jeg kunne skrevet om å være på intervju, endelig, og å få forespeilet jobber som viser seg å være noe helt annet, eller å nesten ikke sove en helg fordi man er så forbanna og redd og usikker ift en jobb, eller jeg kunne skrevet om å være usikker på om man vil studere, eller å bare ville grave seg ned, bli mummitroll, gå i dvale, hi, gi opp hele greia, samme faen kan det være, til helheimen med det, men så er det jo nytt år, og jeg har bilder jeg vil dele og alt, men da må jeg bare kunne få sove litt, få puste litt, få til noe, noe annet enn å sutre. Så inntil da, så blir det ikke noe. Men det blir noe til slutt. Det lover jeg.