Sharing different heartbeats

Møk.

2012-01-15T22:15:00.000+01:00

Jeg kunne skrevet fjorten innlegg med klag, syt og mokkamenn, med vrede og hat, med syrlige kommentarer og ballespark, eller bare fosterstillingsnotater fra den ytterste nøgne ø. Jeg kunne skrevet om å være på intervju, endelig, og å få forespeilet jobber som viser seg å være noe helt annet, eller å nesten ikke sove en helg fordi man er så forbanna og redd og usikker ift en jobb, eller jeg kunne skrevet om å være usikker på om man vil studere, eller å bare ville grave seg ned, bli mummitroll, gå i dvale, hi, gi opp hele greia, samme faen kan det være, til helheimen med det, men så er det jo nytt år, og jeg har bilder jeg vil dele og alt, men da må jeg bare kunne få sove litt, få puste litt, få til noe, noe annet enn å sutre. Så inntil da, så blir det ikke noe. Men det blir noe til slutt. Det lover jeg.

24. desember

2011-12-24T13:45:00.000+01:00

Det er julaften, og noen er ferdig å stresse, og nyter marsipan og juletradisjoner foran tv-en, mens noen jobber, noen krampehandler de siste julegavene på bensinstasjonen, noen endevender rommet sitt på jakt etter kjolen de hadde planlagt å ha på i kveld, eller etter den gaven de kjøpte for noen måneder siden som de la på et smart sted, som nå er blitt for smart. Her hjemme heller vi mot det første, Askepott har fått sin prins, julestjernen er snart funnet, grøten er inntatt, og antrekket funnet frem. Om noen timer synger Sølvguttene julen inn, og over hele landet samles familier rundt bordet for ribbe, pinnekjøtt, skinkesteik, eller Grandiosa - uansett hva du skal spise eller hvor du skal spise håper jeg det blir bra. Jeg håper dere alle får en riktig så god jul!

Chris Rea - Driving Home for Christmas

When you wish upon a star

From all of us, to all of you, a very, merry Christmas!

23. desember

2011-12-24T01:55:00.000+01:00

Lille julaften, eller "dagen før dagen" er liksom ventedagen. Vente på magien, vente på snøen, vente på å bli ferdig på jobb, vente på toget hjem, driving home for Christmas, vente på pakker og besøk og ribbe og tre nøtter til Askepott og på å ta på finstasen og spise for mye kake. I barndommen var lille julaften en laaang dag, en bare verket etter å få noen sekunder alene med alle pakkene som fremdeles lå i poser, euforisk lykke i det du kunne klemme litt på pakkene, eller smuglese på lappene, i senere år er lille julaften en dag også fylt med glede, og forventning, og når kvelden kommer er det nesten så jeg ikke kan legge meg, må trekke ut øyeblikket, ikke sovne for fort, så julaften alt er der.

23.desember-kalenderen blir mine favoritter fra en serie med eventyr og magi, fotografert av fotografen Aram Bedrossian for Armenske Cosmopolitan. Serien i sin helhet kan sees hos FashionGoneRogue.

22. desember

2011-12-23T12:02:00.000+01:00

Maria, eller Maria Vinterblomst, eller Mymlen, som bloggen heter, er en blogg som jeg alltid må smile av når det er kommet et nytt innlegg. Det er fine, fine bilder, og noen ganger fine, fine ord, og man blir aldri lei av å bla seg tilbake, og se på alt det fine. Maria liker fotografering, og drikker cola, og liker fine klær og skriver lister - akkurat som meg.

Noen ganger drar Maria i gang prosjekter som engasjerer leserene. I høst ville hun blant annet at folk skulle lette sin bør, og fortelle sine hemmeligheter. Hvordan dét gikk kan du lese her.

"høsten er fin, men ikke for alle.

for noen er høsten starten på vinteren, en innledning til mørket.

jeg syns alle skal vrenge hjertene sine i kommentarfeltet i dag, gjerne anonymt,

og fortelle hemmeligheter. det er ikke farlig, jeg tror det blir fint.

jeg kommer til å samle hemmelighetene i et eget innlegg (uten navn/anonymt).

slik kan vi føle oss mindre alene. jeg tror det vil hjelpe"

21. desember

2011-12-23T01:39:00.000+01:00

Albumet In Praise of Dreams ble utgitt av norske Jan Garbarek i 2004, og er et fantastisk, sammensatt jazzalbum med Jan Garbarek på saksofon, Manu Catché på trommer, og Kim Kashkashian på fiolin.

Tittelsporet er noe av det fineste jeg vet i hele verden, og når jeg lukker øynene ser jeg for meg natur, øde landsskap, kanskje fra et fly, snø, vidder, tåke, jeg får lyst til å lage en film, kanskje jeg skal lage en film, en gang. I mellomtiden kan dere også høre på sangen, og gjerne fortelle meg om dere får noen bilder i hodet;

In praise of dreams passer ypperlig når du sitter og prøver å våkne, og vil stenge resten av verden ute, eller når du har en kopp kaffe og en god bok. Den passer i bakgrunnen av en god samtale, eller som en altoppslukende lytteropplevelse. Helhetlig og hver for seg er plata vakker, stemningsfull, beroligende og herlig. Det er melodiøst og inspirerende, og jeg tror mange, selv de som synes "jazz er heismusikk" vil kunne finne sanger de liker på denne plata.

20. desember

2011-12-22T11:38:00.000+01:00

Sandra Freij er en svensk fotograf, tilknyttet fotobyrået LundLund. Hun er født i 1976, og jobber både fra Stockholm og London. Jeg har tilbragt morgenen min med julemusikk, snø utenfor vinduet, nytraktet kaffe og bildene hennes - og jeg har vel sjeldent hatt en mer inspirerende, god morgen. Her har jeg valgt ut noen (ja, noen, jeg måtte virkelig skjerpe meg for å ikke bare reposte hele nettsiden hennes) av hennes bilder, mer kan du f.eks. se hos LundLund.

19. desember

2011-12-22T01:40:00.000+01:00

Jim Carrey? Zooey Deschanel? YES!

Komedien Yes Man fra 2008 inneholder så mye glede og latter, og så fine skuespillere at den fortjener en anbefaling. Carl er en ensom, nyskilt og deprimert mann som har begynt å unngå sin bestevenn. Han kommer med dårlige unnskyldninger for å ikke møtes, og ser stort sett bare på film og spiser mat ut av isoporbokser i sitt eget miserable selskap, om han da ikke er på sin kjedelige jobb. Carl trenger en forandring! En dag han møter en tidligere klassekamerat, blir han overtalt til å bli med på et selvhjelpskurs som heter "Yes man". Dette går ut på at man skal tørre å si ja, selv om det kan virke litt skremmende, men Carl tolker det som at han i hver eneste nye sammenheng han møter skal si ja.

Carl: The new era of "yes" has begun.

Nick (listing things he's done since he started saying "yes") :

I killed a cow with a bazooka... I'm not proud of that last one.

Allison: Am I going too fast for you?

Carl: Nah. In fact, I think you should go faster.

That way if we crash, at least I'll die. I just don't wanna be kept alive artificially.

Carl: Hey Carl... you wanna give your money away to some homeless guy?
Yes, yes I do. How bout letting him use up the phone battery so that
you cant get help when your car runs out of gas?
You know what? That sounds like a fuckin' great idea!

18. desember

2011-12-22T01:14:00.000+01:00

Lungs er debutplata til britiske Florence & The Machine, og den ble utgitt i 2009. Fra plata ble det gitt ut hele seks singler. "Kiss with a fist" var første ut, og ble brukt i filmene Jennifer's Body og St. Trinians 2. "Dog days are over" var neste, og ble blant annet brukt i tv-serien Skins og traileren for filmen Eat, Pray, Love. "Rabbit heart (raise it up)" var nummer tre, etterfulgt av fjerdesingelen "Drumming song". "You've got the love" var femte låta ut, og jeg overhørte en foran scenen da bandet spilte på Roskilde for to år siden av "jeg er her kun for den låta, ass!" Siste singel som ble sluppet var "Cosmic love", en sang som vant hjertet mitt etter hennes nydelige fremføring på Nobelkonserten i fjor (eller var det i forifjor), og den hørtes ofte i Norge etter den ble brukt på traileren for Vann til Elefantene.

Florence Welch, som vokalisten i bandet heter, har en nydelig stemme, som kombinerer sarthet og styrke. Hun klarer å synge overbevisende om følelser, rolig uten at det blir kjedelig, og å ta i uten at det blir masete, gneldrete eller stemmeonani. Det er gjennomført og deilig, og Lungs passer godt enten du er trøtt om morgenen på kollektivtransporten, eller du er full og på fest og danser, om du er svett og på festival, eller som bakgrunnsmusikk på kafé. Det passer alltid med Florence!

PS!

2011-12-20T00:35:00.000+01:00

Jeg er ikke død, og jeg har ikke sluttet med kalender, men på et tidspunkt sluttet dagene mine å ha nok timer til alt jeg skal og bør gjøre. Jeg har flere dager kalender å ta igjen, en jobb som skal gjøres, møter å gå i, et rom som er oppned, jobber som bør søkes, og kanskje noen julegaver og handle, og ja, det blir liksom ikke tid til å sitte og skrive om fine ting, for fine ting trenger litt tid, men jeg lover at det skal komme mer, altså. Det var bare det jeg ville si.

17. desember

2011-12-20T00:33:00.000+01:00

“Don't you think it's better to be extremely happy for a short while, even if you lose it,

than to be just okay for your whole life?”

“I won't ever leave you, even though you're always leaving me.”

"The time travelers wife" av Audrey Niffenegger, er historien om en mann med en sykdom som gjør at han ufrivillig reiser frem og tilbake i tid, hele tiden. Clare og Henry møtes første gang da Clare er 6 og Henry er 36 år. De gifter seg når hun er 22 og han 30.. Denne tidsreisingen fører til mange problemer i livet hans, alt fra at han blant annet plutselig dukker opp naken på offentlige steder, til at hans nærmeste aldri kan forvente at han skal være tilstede på noe som helst. De eneste som vet om Henrys sykdom, som skyldes en feil i kromosomene, er Clare, og legen til Henry. Forholdet mellom Clare og Henry er lidenskapelig og intenst, men også preget av uforutsigbarhet, og følelsen av å bli forlatt, og å forlate, gang på gang.

“I'm sorry. I didn't know you were coming or I'd have cleaned up a little more.

My life, I mean, not just the apartment.”

16. desember

2011-12-17T19:49:00.000+01:00

15. desember

2011-12-16T00:28:00.000+01:00

Depeche Mode (som førøvrig er fantastiske live) gav ut platen Playing the Angel i 2005. Dette er en mer "bråkete" plate enn mange av de andre Depeche-platene, vil jeg si, det er mye synth og bass, noe som er utrolig deilig, og skaper en god stemning. Dette er musikk til å bli glad av, musikk du kan se for deg at du hopper opp og ned og tar av til.

Depeche har også mange utrolig vakre tekster, dersom en legger merke til slikt, som "angel with silver wings shouldn't know suffering. I wish I could take the pain for you", fra låta og singelen "Precious". Åpningssporet "A pain that I'm used to" setter en god standard for albumet, det er trøkk i låtene, vokalen er superb, og melodiene sitter godt i øret. Det er også ballader på albumet, "The Darkest Star" som avslutter albumet er nydelig og stemningsgivende, mens låta "John the Revelator" er en utrolig kul, fengende låt jeg lett kan se for meg bli spilt på nattklubber og fylle dansegulv. Depeche Mode er en god blanding musikk; det er elektronika, det er rock, det er pop.. Det er ikke godt å si, det er bedre å bare høre.

Hør på Playing the Angel: på dansegulvet, på biltur, som deilig bakgrunnsmusikk eller om du bare vil slappe av og la musikken styre litt for deg. Hør på det hvor du vil, bare hør på det! :)

14. desember

2011-12-15T01:31:00.000+01:00

Britiske Porcupine Tree ble dannet i 1987, og var først et band inspirert av trance, krautrock (eksperimentell musikk fra Tyskland på 1960-tallet) og ambient (fokus på lyder etc), men de betegnes i dag både som psykedelisk og progressiv rock(!) Sånn, nå hørtes de ut som et fullstendig tullete band med musikk blandet mellom rare lyder og skrike-Scooterstemme, så da fikk sikkert alle kjempelyst til å høre på de. Eh. Ok, dropp det, jeg begynner på nytt, for Porcupine Tree er ingen av disse delene!

Vokalisten i Porcupine Tree heter Steven Wilson, og han kan synge så høyt i fistel at selv en sølvgutt kunne blitt sjalu, samtidig som han også har en veldig "mild" og behagelig stemme til vanlig i sangene, men det er også trøkk når det gjelder. "Porcupine Tree er er av disse bandene som lager musikk fordi de MÅ lage det, og ikke for å selge masse plater" ble jeg fortalt første gang jeg ble introdusert for musikken deres, og det er noe en hører.

The Incident er Porcupine Trees tiende album(!), og det består av én plate, og en EP. Plata, som er på disc1, består av sanger som tilsammen utgjør en 55 minutter lang sang. Overgangene er glidende, slik at man merker at sangene går over i hverandre, men ikke på dramatisk vis. Disc to består av fire sanger, som ikke er med i dette første "stykket", men som samtidig hører med.

Ettersom plate én av musikerne i bandet er ment som ett stykke, føles det litt merkelig å skulle navngi enkeltlåter, men samtidig, de har jo delt opp plata og gitt delene navn, så vi kjører på. "The Blind House" er en utrolig fengende, mer rocka låt, som setter albumet opp i gir. Pianointroen til "Kneel and disconnect" minner meg alltid litt om Nine Inch Nails, mens moren min flere ganger har spurt om det er Sigúr Rós jeg hører på når "The Yellow windows of the evening train" kommer. (Noe jeg synes er litt morsomt etter å ha lest at Wikipedia lister begge band som bekreftede inspirasjonskilder til PT.) "Octane twisted" er også utrolig bra, særlig om man får med seg videoen de spiller i bakgrunnen på konsertene sine. Her synes jeg inspirasjonen fra Pink Floyd (som så mange ganger før, amen for dét) skinner gjennom.

(Og her puttet jeg inn en film som viser litt av hvor fint det er, mye av det som går i bakgrunnen eller som er multimediadelen av PT, låta er også fra The Incident.)

Sistesporet "Remember me lover" er en vanvittig vakker ballade, og jeg merker at jeg egentlig vil name-droppe alle låtene på både disk 1 og 2, så jeg tror jeg skal stoppe meg selv her, og heller la dere få høre om dere vil.

13. desember

2011-12-13T19:21:00.000+01:00

Everybody lies!

House M.D. er en amerikansk tv-serie som har gått siden 2004. Hovedpersonen, Dr. Gregory House er en særdeles spesiell, mindre hyggelig, men utrolig medisinsk dyktig sjef for diagnoseavdelingen på et sykehus i New Jersey (og han er selvsagt akkurat så uspiselig at du bare må elske han, og hans vittige kommentarer.) House er utrolig dyktig i jobben sin, og skyr ingen midler for å finne ut hva som feiler hans pasienter, samtidig som han er pillemisbruker, miserabel, og stort sett støter fra seg alle mennesker han møter på sin vei.

"The great thing about telling somebody they're dying is it tends to focus their priorities.

You find out what matters to them.

What they're willing to die for.

What they're willing to lie for."

I sesong 1 møter vi i teamet til House doktor Cameron, Chase og Foreman. Disse er, i tillegg til sykehusets sjef Cuddy, og Wilson. Cuddy er den eneste på sykehuset som tør å si nei til House sine forslag, mens Wilson er House sin eneste venn - som er der uansett hvor grusomt House måtte behandle han.

Bill - "His name's Joey. He's my only brother."

House - "He's important to you. Got it. No placebos for him. We'll use the real medicine."

12. desember

2011-12-12T21:41:00.001+01:00

(Fordi jeg er syk, nettopp kommet fra jobb, og har håp om å bli frisk snart, og også fordi jeg er den eneste som leser kalenderen min, så blir det gjenbruksinnlegg fra i fjor i dag.)

I dag skal jeg anbefale noe av det fineste jeg vet i hele, vide verden.
Det er på tide å dele yndlingsboken min.

"Personen du elsker er 72,8% vann, og det har ikke regnet på flere uker."

Fire sommerferier på rad har denne boken fått være sommerlektyren jeg har drømt meg bort i.

Fire sommerferier på rad har jeg drømt meg til Færøyene, for det er på Færøyene handlingen i denne boken skjer, også litt i Stavanger, men mest på Færøyene. Bokas hovedperson er Mattias, en helt vanlig fyr som bare ønsker å være nest best.

"Noen vil se film, ikke spille de inn.

Noen vil bare være publikum."

Mattias vil være en del av et tannhjul, han vil være en maur i tuen som gjør jobben sin, som får det til å gå rundt, uten å lage noe mer oppstyr enn det. Livet hans er preget av faste rutiner, en jobb på gartneri, et samboerskap med kjæresten Helle, og møter med bestevennen Jørn. Så faller ting fra hverandre.

"Nei, Mattias."
Og så stille, rolig: "Jeg kommer til å gå fra deg."
Så ser hun ned, ser bort, og jeg vet hun mener det.
Emergency lift off. Game over.
Før du får en sjanse til å blunke.

Jørn spiller i band, og vet at Mattias synger. Mattias vil ikke synge i bandet, ettersom vokalisten alltid er den som får oppmerksomheten. Jørn ser at Mattias sliter, og overtaler Mattias til å bli med til Færøyene som lydtekniker på en konsert bandet skal spille der. På fergen over skjer noe, og da Mattias kommer til seg selv ligger han alene på en mørk, regnfull vei på Færøyene.

Og resten må du nesten lese selv, men det er mye om kjærlighet, og om sorg, om ting som gjør så vondt at man tror man skal oppløses i små partikler, og om vennskap. Det er om månen og Buzz Aldrin, og å bare ville være usynlig i mengden. Det er latter og det er tårer, det er psykisk sykdom, forblåste steder og Karibien. Leslesles!

"Overlevelsesstrategi:

Grunnleggende modell for et langt og lykkelig liv.

Trestegsmodellen. Pust ut. Pust inn.
Gjenta etter behov."

Bildecredit:
1. Lady Netta
2. Hjartesmil

PS! Hvis du ikke får nok av Johan Harstad, så les alle de andre bøkene hans og. Og hvis du syntes dette hørtes fint ut, men ikke orker å lese/har dysleksi etc, så går også boka nå som tv-serie på NRK1. Men jeg foretrekker personlig boka.

11. desember

2011-12-11T22:49:00.000+01:00

Zofies verden er en norsk tegneserie laget av to damer, Grethe og Norunn. Serien består av enkeltstriper, med tegninger fra gamle serier, og syk humor. Denne serien er slik at man enter elsker, eller hater den, vil jeg tro. Personlig ler jeg så jeg gråter av Zofies verden, mens kjæresten min konsekvent hopper over serien, fordi han ikke synes den er noe morsom. Serien finnes i Pondus, Kamille, Dagbladet og på Nettavisen, samt på deres egen nettside.

Serien er tvers igjennom politisk ukorrekt, og fleiper med alt som gjerne ikke fleipes med, sex, homofili og depresjon er bare noe av det. En av de tingene jeg liker best med serien er at den aldri slutter å overraske. Du tror du vet hva du skal lese, og så dukker noe helt annet, usaklig opp.

10. desember

2011-12-11T19:51:00.000+01:00

The Brothel er det tredje albumet av Susanne Sundfør, og kom ut i 2010. For dette albumet vant hun Spellemannsprisen, og hun var også én av fire artister som ble tildelt a-ha-stipendet i 2010.

Med pompøs, nesten filmaktig musikk, er majestetisk et ord som dukker opp når jeg skal prøve å beskrive følelsen av plata. Den særegne, vakre stemmen hennes, ispedd de gode melodiene, og tekstene, gjør The Brothel til en skive vel verdt å høre gjennom. Konserten hennes i Operaen er noe av det sterkeste jeg har opplevd konsertmessig! For et trøkk! Tittelsporet The Brothel må nevnes, som en slags deilig inngang til plata, It's all gone tomorrow er så fengende at det nesten suger i magen når det trøkker til som mest, og balladen Knight of noir er vakker. Alt i alt kan jeg ikke finne én eneste låt på plata jeg ikke liker - og jeg er vanligvis ikke så begeistret for "syngedamer". Flaks at Susanne Sundfør er så mye mer enn ei syngedame, da! :)

There are echoes in the garden

Is anybody listening?

There are echoes lost in the garden

Is anybody listening?

They whisper:

"The ones who are only living

Are the ones who are only dying"

9. desember

2011-12-10T01:39:00.000+01:00

I fjor anbefalte jeg Harry Potter and the deathly hallows pt. 1 i kalenderen, så det er kanskje ikke veldig overraskende at jeg anbefaler del 2 i år?

I del to fortsetter jakten på horcruxene, disse sju gjenstandene som Voldemort har gjemt noe av sin kraft inne i. Bare ved å ødelegge alle disse kan han beseires. Filmen er, som seg hør og bør, en av de mørkeste og tristeste (jeg gråt på det ene øyet, mens jeg jobbet hardt for å ikke bryte ut i krampegråt da Harry så Snapes historie). Som vanlig er det morsomme sprell, kjempetriste ting som skjer, fantastiske kulisser, og en dose romantikk.

Dumbledore: "Do not pity the dead, Harry. Pity the living and above all, those who live without love."

Harry: "I never wanted any of you to die for me."

Dumbledore: "Lily... After all this time?"

Snape: "Always!"

8. desember

2011-12-08T22:59:00.000+01:00

Debutplata til Pearl Jam, "Ten", kom ut i 1991. Tyve år senere er den fremdeles like kul, like aktuell, og høyt elsket. I følge Wikipedia hadde albumet i juni 2011 solgt over 9,8 millioner kopier i verden.

Mange av sangene på Ten ble først laget til å være instrumentallåter, men etterhvert ble tekst lagt til. Tekstene, som ikke er av det mest lystige slaget, handler om for eksempel depresjon, selvmord, ensomhet og drap. Mange av sangene er selvbiografiske, som "Alive", som handler om vokalist Eddie Vedders traumatiske opplevelse da han som 17-åring oppdaget at mannen han trodde var hans far, egentlig var hans ste-far, og at hans biologiske far hadde vært død i mange år.

Pearl Jam, som av mange er sterkt elsket, mottok ikke bare kjærleik da de kom ut med Ten. Blant annet gikk Kurt Cobain ut sa at de var kommersielle sellouts, musikkbladet NME anklaget Pearl Jam for å ville stjele alternative ungdoms penger, osv. På skiva finnes fantastiske sanger som tidligere navnte "Alive", "Why go" og"Black". Pearl Jam er et band som stort sett passer å høre på uansett hvilken sinnsstemning, eller situasjon du befinner deg i, enten du er sint eller hoppende glad eller sliten eller det blåser snø utenfor vinduet og du er under et pledd, eller du er brisen og har en kald drink i hånda en varm sommerdag.

PS: 9. juli kommer Pearl Jam til Oslo Spektrum, 12 år etter at de sist gjestet landet.

7. desember

2011-12-08T00:29:00.000+01:00

Ja, så jeg anbefalte Jo Nesbø i kalenderen min i fjor. Og ja, jeg skal anbefale han i år óg. Eller, kanskje ikke Jo Nesbø som person, for han kjenner jeg ikke, men bøkene hans, og da nærmere bestemt serien hans om Harry Hole, den kjenner jeg, og det er den jeg skal anbefale.

Harry Hole er kriminaletterforsker i Oslo. punktum. Neida. Ikke punktum i det hele tatt. Han er vanvittig dyktig i jobben hans, noe som redder han gang på gang, men som desverre ikke alltid er nok når du er a) alkoholiker, b) også veldig flink til å fucke opp livet ditt og c) gjerne livet til alle du bryr deg om. Flaggermusmannen heter den første boken i serien, og jeg anbefaler at du leser den kronologisk, selv om hver bok er avsluttende (men det som ikke er avsluttende er alle detaljene om livet til Harry.)

I hver bok følger man Harry, og de andre etterforskerne han jobber med/mot (alt ettersom), på stadig nye utfordringer, enten det er på det personlige eller jobbmessige planet. Det er til tider så spennende at du nesten glemmer å puste, til tider så trist at du har lyst til å gråte, eller du kan få lyst til å knuse noe i ren frustrasjon over noen av karakterenes idioti. Uansett; jeg har til gode å lese en bok i Harry Hole-serien som ikke engasjerer og fenger meg. Så, selv om han er Norgesyndling og en "alle leser" (noe jeg vet for mange er fryktelig avskrekkende, jeg har selv det forholdet til opptil flere forfattere etc selv) - gjør et forsøk.

6. desember

2011-12-06T18:31:00.000+01:00

Jaaa! I dag skal jeg anbefale dere festival. Enten du vurderer å dra én dag på f.eks. Øyafestivalen, en uke på Hove, eller du drar over til Danmark på Roskilde (eller hvilken som helst annen festival) - gjør mer enn å vurdere. Gjør det. Ikke bare er det en fantastisk stemning, gode drinker og alltid en fest å oppdrive, men du kan møte mange nye mennesker, høre mye ny, bra musikk, eller kanskje se bandet du har elsket i fem år, eller du kan spise god mat, eller ja. Tiden på festival er som en egen tidsregning, man mister litt kontakten med verden der ute, mister veldig døgnrytmen, man går på konserter enten de begynner kl 13 eller kl 01, man legger seg den ene dagen 06.30, og våkner kl 07.10 en annen dag.

Selv begynner jeg å være ganske dreven festivalgjenger, med to år på Quartfestivalen, og fire år på Roskilde, samt besøk på OsloLive og Øya. For å lese noen tidligere poster jeg har fra festivallivet, kan du f.eks. trykke her eller her eller her eller her eller her eller bare generelt se på sommermånedene i bloggarkivet mitt. ;p

Og hvis du lurer på hvor du evt skal dra, så har festivalene nettopp begynt å slippe de første navnene, Skrillex til Hove, og Björk og Bon Iver til Roskilde.

5. desember

2011-12-05T18:01:00.002+01:00

11. september 2001 dør faren til Oskar Shell. Når vi møter han i denne boka, er Oskar ni år gammel, og han finner en nøkkel som tilhørte faren i en vase. Oskar, som er temmelig spesiell, sensitiv, veganer og spiller tamburin (og som tenker veldig smart, men som ikke er veldig sosial-smart) bestemmer seg for å finne ut hvilken lås nøkkelen hører til.

"I shook my tambourine the whole time,

because it helped me remember that even though

I was going through different neighborhoods, I was still me."

Boken er skrevet på tre forskjellige måter; fortellingen til Oskar, sett fra Oskars perspektiv, gjennom hans leting etter nøkkelen, gjennom en gammel manns fortellinger, som man først ikke får vite hvem er, men som er på reise, og som ikke snakker, og gjennom diverse gamle brev.

Oskar bor sammen med moren sin. På den andre siden av gaten bor bestemoren hans. Fordi han er så spesiell som han har, har han ikke så mange andre venner. Heldigvis er ikke Oskar av den typen som kjeder seg i sitt eget nærvær - han er både amatørsmykkedesigner og tamburinspiller, og han tenker veldig avansert til å være ni år gammel.

Oskar har en stor hemmelighet. På dagen, den fryktelige dagen, ble alle barna på skolen sendt hjem. Da Oskar kom hjem, var han den første til å komme hjem. Telefonen lyste, som et tegn på at det var meldinger på svareren. Oskar spilte de av. Disse meldingene var fra faren hans, nettopp lagt inn, og der fortalte faren at han var i de brennende tvillingtårnene. Han hørte mennesker som ropte i bakgrunnen, og faren sa at han skulle gå oppover for å hjelpe til, og håpe at helikoptere ville hente de fra toppen. Oskar har sett bilder av en mann i fritt fall fra skyskraperen. Dette bildet innbiller han seg at er av faren. For å skåne moren fra dette fryktelige, dro han ut telefonen fra kontakten, pakket den godt inn, og gjemte den i skapet. Så løp han ut og kjøpte en ny telefon, som han byttet ut den gamle med. Oskar håper at han vil kommer nærmere faren dersom han bare finner ut hvor nøkkelen hører til.

"Everything that's born has to die,
which means our lives are like skyscrapers.
The smoke rises at different speeds,
but they're all on fire, and we're all trapped."

4. desember

2011-12-04T16:16:00.000+01:00

With Teeth er det fjerde studioalbumet til Nine Inch Nails, som kom ut i 2005. Dette er det første albumet etter at frontmann Trent Reznor hadde kjempet mot, og vunnet over alkohol- og dopmisbruk. Den første singelen fra albumet het "The Hand that feeds" , er inspirert av protest- og propaganda etterfulgt fra terrorhandlingene i USA i 2001.

Personlig bruker jeg mange av låtene på With teeth til å trene til, eller jeg hører på det andre ganger jeg kan trenge litt ekstra energi fra musikken jeg velger. "Beside you in time" er sistesporet på treningslista mi, "Sunspots" har også mye energi, mens "Right where it belongs" og "Home" er låter som passer meg bedre en trøtt morgen på kollektivtransporten.

På plata er det mye sinne, aggresjon, håpløshet, apati og undring, men det er også håp, og energi, glede og mye musikalske, deilige detaljer. Tidligere nevnte "The hand that feeds" gir meg alltid bilder av en full nattklubb med dansende, svette, glade mennesker, akkurat som deler av "All the love in the world". With Teeth inneholder kanskje noen låter som ikke sitter rett i øret etter første gjennomlytning, men gi det noen avspillinger, slik jeg gjorde, og et musikalsk vidunder er komplett.

3. desember

2011-12-03T19:22:00.003+01:00

Where the wild things are.

"Happiness isn't always the best way to be happy."

Boka bak filmen, med samme tittel, ble utgitt første gang i 1963, mens filmen, som er den jeg har tenkt å anbefale, kom ut i 2009 (med den norske tittelen "Til huttetuenes land"..)

Max er en liten gutt, med livlig fantasi og en sterk vilje (og en fantastisk kosedress med ører på). Etter å ha kranglet med søsteren sin, dynker han rommet hennes med snø, og når moren hans kjefter på han etterpå, biter han henne og roper at hun bare bryr seg om sin nye kjæreste. Så løper han ut av huset, og havner i en annen verden, en drømmeverden på den andre siden av havet, der ville dyr bor. Carol, som er veldig lik Max i personlighet, beskytter Max, og istedet for å spise han opp, slik de normalt ville gjort med slike små vesner, blir de venn med han. Max sier han er en magisk konge, som kan løse alle deres problemer, noe alle dyrene blir veldig lettet over å høre.

Max: "I have no plans to eat anyone!"

Denne filmen er så søt, og så morsom, og så utrolig trist, og den handler om å være barn og føle at ingen hører på deg, og å føle seg utenfor og liten, og ensom, men den handler også om vennskap, om samhold og om å ikke gi opp. Det er forskjeller og likheter, og håpløshet, glede og ja. Jeg gikk ut fra kinosalen med lyst til å gråte fordi den var så fin, og så trist, og fordi man kan kjenne seg igjen, både hos Max og hos dyrene.

Se den, sier jeg bare. Se den, se den, se den!

"You're not really a king, are you?"

2. desember

2011-12-03T15:25:00.001+01:00

Looking for Alaska, av John Green.

“We all use the future to escape the present.”

Miles Halter har ingen venner. Hans store lidenskap er "famous last words", han vet hva de fleste kjente personer sa rett før de døde. Da han er ferdig på skolen, bestemmer han seg for å dra for å "seek the great perhaps", ved å søke seg til en skole langt unna, starte et nytt liv, og kanskje, bare kanskje, få noen venner.

Skolen han kommer inn på heter Culver Creek, og der Miles skal bo, må han dele rom med en fyr som heter Chip, eller "The Colonel", som alle kaller han. Selv om de to er ganske forskjellige, finner de raskt tonen, og Miles får det ironiske kallenavnet "Pudge", fordi han er så tynn. Fordi Miles og The Colonel blir venner, og The Colonel har noe uoppgjort med en gjeng som kalles "The weekday warriors", blir Miles kastet på sjøen, bakbundet, midt på natta. Dette gjør både The Colonel, og hans venninne Alaska Young forbanna. De sverger på å ta hevn, for å stille opp for sin venn. Miles blir mer og mer forelsket i Alaska jo mer han er med henne, men hun har alt en kjæreste, og hun kan jo til tider være litt selvsentrert og deprimert, det er hvertfall det han prøver å si til seg selv for å skulle glemme henne. Alaska, som merker at Miles er interessert, setter han opp med ei venninne av seg, Lara, og Pudge og Lara blir sammen.

“If people were like rain, I was like drizzle and she was a hurricane.”

The Colonel, Pudge, Lara Alaska og deres venn Takumi drar ut på en tur for å pønske ut hva deres store spøk på skolen skal være. Hvert år, rett før skoleslutt, er det vanlig at noen elever ved skolen lager en stor sak, for å lure lærere, skape latter osv. På denne turen kommer det frem at Alaska er så deprimert fordi hun, da hun var 8 år gammel, var alene hjemme med sin mor som fikk et anfall. Alaska fikk panikk, og ble sittende å se på moren sin istedet for å ringe 911, og da faren kom hjem var det for sent. Moren døde, og Alaska har i all ettertid klandret seg selv, og antatt at faren hennes også har klandret henne. Noen dager senere drikker The Colonel og Alaska seg fulle, mens Pudge er der, og Pudge og Alaska kysser. Så sovner de, og våkner noen timer senere av at Alaska er helt ute av seg. Hun MÅ kjøre et sted, og får gutta til å avlede vaktmesteren ved skolen slik at hun skal komme seg vekk. Det går ikke så bra..

Looking for Alaska kom ut i 2005, og skapte furore da den ble brukt som pensum ved en skole i USA (for hallo, det er snakk om ungdommer som drikker alkohol, røyker, banner OG har sex!), men den har også vunnet en pris fra det amerikanske biblioteksforbundet. Boken er delt inn i en før- og en etterdel.

“What is an "instant" death anyway?

How long is an instant?

Is it one second? Ten?

The pain of those seconds must have been awful

as her heart burst and her lungs collapsed

and there was no air and no blood to her brain and only raw panic.

What the hell is instant? Nothing is instant.

Instant rice takes five minutes, instant pudding an hour.

I doubt that an instant of blinding pain feels particularly instantaneous.”

1. desember

2011-12-01T16:14:00.003+01:00

For tre år siden fant jeg ut at jeg ville lage en adventskalender. Jeg var nok så som så med å gjennomføre den, men det av den jeg fikk gjort, ble godt mottatt, og etter forespørsel tidligere i år, har jeg bestemt meg for å gjøre et forsøk på julekalender 3.0. Hver dag skal jeg anbefale dere lesere noe jeg mener er verdt å anbefale; en bok/CD/tv-serie/film, eller kanskje noe helt annet.
(Dersom du har tips til noe å anbefale, eller vil anbefale meg noe; please do!)

Metallica - Ride the Lightning

47 minutter med deilig trash metal er det, fra åpningssporet med samme tittel som plata til instrumentallåta "Call of Ktulu" avslutter det hele. Dette er andreplata til Metallica, som kom ut i 1984, og som siden den gang har solgt til platinum hele fem ganger. Dette er den siste av Metallicaplatene der Dave Mustaine (nå frontfigur i bandet Megadeth) er kreditert materiale.

Gåsehudfaktoren er stor når man vet at du i løpet av de 47 minuttene plata varer får høre deg gjennom den kritiserende Ride the lightning, dommedagsklokkene slår på For whom the bell tolls ("take a look at the sky just before you die, it's the last time you will" synger Hetfield, og på konsertene går så alt lys av), det går roligere og mørkere for seg på Fade to black, det nærmeste skiva kommer ei ballade. Jeg hadde tenkt å plukke ut favorittsangene mine, men jeg innser at det er en umulig oppgave når sanger som gjenstår å nevne er Creeping Death, Escape og Trapped under Ice. Det er magisk, det er stort, det er Metallica - og jeg syntes det gjorde seg som en hardtslående start på kalenderen, ettersom bekreftelsen på at Metallica kommer til Norge i mai kom i dag.

Ønskeliste jul 2011

2011-11-27T21:03:00.004+01:00

Hurra, det er snart jul (noe jeg ikke helt har hatt muligheten til å merke fordi jeg har jobbet så mye hver dag denne måneden, men i dag fikk jeg det med meg, endelig), og da passer det jo med en ønskeliste med finfine og kjempevoskne ting.

For eksempel, så ønsker jeg meg mummitrollting, som kopper, bestikk og skåler.

Dette er noe av det jeg ikke har:

Også har H&M Home utrolig mange fine, huslige ting som jeg ønsker meg;

Og jeg liker jo alltid musikk og fine filmer:

og bøker:

og fine ting, for eksempel fra Kremmerhuset eller Ting:

og litt småting fra Åhléns:

eller

konsertbilletter, opplevelser, reiser, kronasjer, noe du har laget, favorittboka/filmen/plata di, klær i størrelse M, pynteting, ting som kan være fint å ha når man en vakker dag (etter fylte 40) flytter for seg selv, gavekort på H&M/Bik Bok/Oslo City/bokhandel/Platekompaniet/etc, fadderisbjørn, abbonement på et fint blad, noe godt å spise, eller en vin, eller en tegning eller en klem, eller et kort, eller bare ønske om en god jul. :)

Little drummer girl 2.

2011-10-06T11:29:00.000+02:00

Modell: Ine Drikakisi
Designer: Gloria Aúma
Fotoassistent: Glenruben Engen

And now, for something completely different.

2011-10-04T11:37:00.000+02:00

Dagen før dagen.

2011-09-30T18:46:00.001+02:00

Det har vært nok en travel dag på Jeløy, og jeg har selvsagt tatt noen snikbilder så dere skal få se hvordan det har gått for seg i dag og. I morgen kl 13 åpner vi, på Galleri Kvinnelist, Røed Gård, på Jeløy (ikke langt fra Moss).

Å lage en utstilling.

2011-09-29T20:21:00.001+02:00

I dag begynte vi arbeidet på Galleri Kvinnelist på Jeløy med å få på plass utstillingen, der jeg og keramiker Katarina Moinen sammen stiller ut. Jeg med fotografi, og hun mer keramikk. Åpningen er på lørdag kl 13 (oppe til 17), og utstillingen henger oppe ut oktober. Her er noen snikbilder:

Little drummer girl.

2011-09-29T09:00:00.000+02:00

Modell: Ine Drikakisi

Designer: Gloria Aùma

Assistent: Glenruben Engen

Deilig å være norsk i Danmark.

2011-09-25T14:49:00.004+02:00

Mamma og jeg tok oss en snartur med danskebåten over til København, én overnatting, og båt tilbake. Det ble lunsj på Café Norden, middag på Mama Rosa, shopping på Illum/Nørgaard på hjørnet/Urban Outfitters/Message/etc, hotellet hadde badekar og varmekabler (og kjekke, danske menn i dress som så alt for freshe ut i heisen når man desperat var på vei ned til morgenens første kaffekopp.) Vel hjemme igjen hadde jeg bare lyst til å pakke kofferten på nytt og dra på en ny reise. Til vanlig skulle man gjerne reist, men har ikke tid, nå har jeg mye tid, men lite penger. Luksusproblem!

I kulissene.

2011-09-23T18:06:00.001+02:00

På onsdag samlet vi et bra team i Frognerparken, og fotograferte. Solen strålte, og det ene busslasset med asiatiske turister med kamera etter det andre veltet forbi oss, storøyde som få. Her er noen bilder fra kulissene, alle tatt av Glenruben.

Modell: Ine Drikakisi. Manager: Hanan Achour.
Assistent: Glenruben Engen. Designer: Gloria Aúma.

For Marit Seim.

2011-09-22T11:19:00.000+02:00

Designer Marit Seim trengte noen bilder av en fantastisk kul jakke hun hadde laget, og ville jeg skulle ta noen bilder til hennes portefølge. Inspirert av "Lord of the Rings"-følelsen jakken gav meg (spesielt med hetten på), dro vi ut i skogen, for å få en følelse av å være tilbake i naturen, av makt og kanskje litt magi.

Her er resultatet:

Modell: Jose Francisco Barros
MUA: Hilde Rekve
Designer: Marit Seim

Spørsmålsrunde.

2011-09-19T22:25:00.001+02:00

For litt tid siden visste jeg ikke helt hva jeg skulle blogge om,
så jeg kastet ut et innlegg om det var noen som hadde noen spørsmål til meg.
Og det var det visst! Her er resultatet:

Ida spurte: Hva er drømmejobben din?

Drømmejobben er å kunne stå opp om morgenen, ta frem kameraet, fotografere fine, inspirerende bilder,
eller bilder som er viktige, for meg, for de jeg fotograferer, eller for de som ser det.
Drømmejobben ville være å få gjøre f.eks. en stor kampanje for et merke eller butikk,
med motiverte, hardtarbeidene mennesker man kommer godt overrens med.
Drømmejobben kan også være å få dra til spennende reisemål med kameraet, for å fotografere steder,
eller for å finne locations, for å oppleve og utvikle meg.
Men uansett hvor og hva, så inneholder drømmejobben å få være kreativ,
gjerne både bak kameraet, og med skriving.

Barbro spurte: Hvilke superkrefter ville du helst ha hatt? Hvorfor?

Det hadde vært fantastisk å kunne fly.
Frihetsfølelsen, måten å komme seg fort til/fra og selvsagt et uslåelig partytriks.
Det hadde heller ikke vært så dumt å kunne gjøre vann om til vin,
også kanskje tilbake til vann igjen dagen derpå, det også et utrolig partytriks.
Å kunne redde folk om natten, og leve et normalt liv på dagen hadde også vært ganske kult, en slags Batman, kanskje?

Hvordan ser drømme-leiligheten din ut?

Passe stor, med et soverom til meg, et gjesterom, og et stort walk-in closet,
en hyggelig stue med store vinduer med karmer man kan sitte i, gjerne med utsikt over en by, eller pen natur,
stort lyst bad med både badekar og dusjkabinett,
et koselig kjøkken der man kan drikke kaffe og se på noe spennende på utsiden,
og gjerne en fin balkong der man kan sole seg ved det obligatoriske svømmebassenget.
Alle vegger hvite, for mer kreativ utfoldelse design-,interiør- og kunstmessig.

Hva mener du er meningen med livet?

Med fare for å høres ekstremt pessimistisk ut; jeg tror ikke det er noen dypere mening med livet.
Vi er her, vi lever, vi dør. Verden går videre.
På det litt mindre svevende planet, så tror jeg meningen med hvert liv er å gjøre sitt beste for å få det så godt som man kan.
Ha gode venner, ha gode samtaler med både de og deg selv, unn deg selv en fest/en ny genser/et glass vin/en bit kake,
sov, ha en jobb du liker selv om det kanskje ikke er den som gjør at du blir millionær..
Ta sjanser, gjør det du vil, ikke vær en av alle som tenker at "jeg skulle gjerne", skulle du gjerne - så gjør det da vel?

Kit spurte: Hvis du måtte bo i et annet land enn Norge, hvor ville du flyttet?

Jeg har alltid tenkt at det ville være fint å være en gammel dame i blomstrete kjole på bygda i Danmark.
Litt kortere frem i tid kunne jeg godt tenkt meg å oppleve f.eks. London, Paris, Færøyene, San Fransisco etc,
men kun for kortere perioder. Jeg tror jeg alltid vil ha en spesiell ting for Norge.

Brudekjole: eie, eller leie?
Skal jeg først gifte meg, så skal det ikke stå på hverken engasjement eller penger. Eie!
Så kan jeg ha den som et minne om dagen jeg sa ja,
og går det hele skikkelig til helvete,
så kan jeg brenne den på dramatisk vis, gjerne mens jeg filmer det og legger på et skikkelig tragisk soundtrack,
som kan utgjøre min første kortfilm.

Mest ubrukelige duppeditten du har kjøpt?
Rommet mitt bugner over av ubrukelige duppeditter,
men det gigantiske kosedyret jeg brukte penger på Liseberg for å vinne er kanskje en av de mest plassopptagende..

Modell: Thea-Marie, Pholk.

Noen som har noen flere spørsmål?

Thea del 2.

2011-09-10T11:57:00.000+02:00

Modell: Thea-Marie, Pholk.

Thea, del 1.

2011-09-09T17:36:00.000+02:00

Modell: Thea-Marie, Pholk.

Work in progress.

2011-09-05T23:05:00.003+02:00

Noe av det jeg driver med om dagen, en smakebit fra shoot med henholdsvis Thea og Barbro.
Stay tuned for more! Og, hva driver dere med om dagen?

(i tillegg så har jeg fått meg tumblr-account, og tilbringer usunne mengder til på å hjerte bilder..)

If you try walking in my shoes.

2011-09-03T21:32:00.001+02:00

Nye sko, fra Skoringen nyinnkjøpt i dag etter lang tids sikkel.

For å feire det skikkelig tar vi et antrekksinnlegg dere, for dette er jo tross alt en blogg.

Turist i egen by.

2011-08-31T14:28:00.001+02:00

Søndager pleier å være langtekkelige, kjedelige, lite innholdsrike, gjerne regnfylte eller preget av hangover, gatene er tomme, vinduer lukket, gardiner trukket fra, og det eneste stedet du kan treffe folk er på Facebook. Trodde kanskje du. Søndag tok Carro og jeg på oss skoene, med kamera over skulderen, og var turister i vår egen by. Først på markedet på Birkelunden, så til markedet på Blå, en tur hjemom for middag, og så på kino for å se "Få meg på, for faen". En dag med sol, regn, sosialt liv, vafler, kyllingspyd, Solo, latter, popcorn, smågodt og lite tid til å kjede seg.

Fortsetter spørrerunden fra forrige innlegg litt til, i tilfelle noe har noe de vil spørre om. :) Shoot!

Yes, I'm hearing voices too.

2011-08-26T15:06:00.000+02:00

Jeg søker jobber, jeg trykker frenetisk f5 på mailen min, på jobbannonser, på facebook, jeg kjører bil til jeg drømmer om bil, om å gire og slure og å havne i evige vikepliktfeller. Det blir utstilling 1.oktober, og ellers er det ikke mye å melde.

Skal vi ikke bare kjøre en spørsmålsrunde eller bildeønskerunde, da? :)

Om noen har noe mer å komme med enn meg akkurat nå. God helg!

In the old time, in the old time. In the old time it was not a crime.

2011-08-21T13:56:00.000+02:00

Jeg gikk gjennom filer på den lille, røde eksterndisken min (ja, for det begynner å bli flere disker), og kom over disse bildene av Ingo og Carro, tatt da vi var søte, små og gikk på vgs. Nå er jeg offisielt på egne bein, og skal fremover jobbe frem hjemmeside, mange nye prosjekter og mye gøy. Det blir spennende (og dritskummelt.)

Visittkort.

2011-08-19T16:15:00.001+02:00

I dag har jeg bestilt meg visittkort fra moo.com Det ble tre forskjellige, et til kunst/uspesifisert foto, et til bryllup/portretter, og et til mote/portretter.

Forside:

(kortene er runde i kantene, området rundt er bare der fordi jeg screenshottet kortene fra moo.com)

It's a nice day for a white wedding.

2011-08-17T13:50:00.001+02:00

Hanne og Christian 06.08.2011

Lørdag 6. august giftet Hanne og Christian seg,

og mellom vielsen og festen møtte jeg de og tok noen bilder.

Været var på topp, humøret på topp, og alle ble fornøyd. Her er noen av bildene.

Bryllup? Konfirmasjon? Bare lyst på noen portretter av deg, venner, familie, din kjære etc?

Kontakt meg på desireeskalle@gmail.com

Together we stand, divided we fall.

2011-07-28T00:55:00.000+02:00

Mandag.
Jeg skynder meg fra jobb, inn på t-banen, og ned til Oslo sentrum, allerede ved avgang 30 minutter for sent til rosetoget, med håp om å rekke taler, appeller, samhold, noe. Sitter med mobilen, tekster, venter, får ikke svar, ringer de jeg skal møte i byen, kommer rett til svarer. Tenker at det bør være et godt tegn, at jeg håper det betyr at det er mange der nede, at det ikke betyr noe har skjedd. Tekster pappa, spør om han kan se på internett hvor i løypa blomstertoget er, og han ringer og sier at det er møtt opp 150 000 mennesker. Kaos. Går av på Stortinget, og blir stående midt på Egertorget. Uten blomst. Uten selskap. Men folkehavet, og stemningen gir meg tårer i øynene. Stolthet. Kjærlighet. To eldre damer, den ene med krykker, kommer bort til meg, og den ene rekker meg rosen sin. "Jeg orker ikke å gå lenger, vil du ha denne, og gå videre med denne?" spør hun, og jeg blir stum, kjenner jeg nesten må gråte, jeg svelger, og takker henne, tusen takk, og etterpå blir den med til Rådhusplassen, før den legges ned ved Regjerningskvartalet.

Onsdag.
Jeg sitter på jobb, og mellom kundene sitter jeg på nett, nyheter, prøver å lete etter en mening mellom linjene, prøver å forstå, jeg vet ikke helt hva jeg prøver på, men det er det eneste som føles viktig, å lese, og være oppdatert. Det er færre kunder enn normalt, fellesferie, litt rar stemning, noen kunder kommer innom for å snakke litt ekstra. En dame kommer bort til meg og sier "Hei! Dette er ikke et ran.", hvorpå jeg svarer at det var jo enda godt. Jeg ekspederer henne, og så sier hun "eller, vent. Har du kaffe og kake? I såfall kan det godt være et ran allikevel", før hun ler, og jeg ler med, og så sier hun "ja, vi må jo prøve å le litt óg, selv oppi alt dette."

Og det var så fint, og trist, og landet der folk pleier å lure på om du er på jakt etter verdisakene deres, om du skal frelse de eller om du er mentalt ille tilredt dersom du stiller deg urovekkende nærme uten spesiell grunn, er fylt med kjærlighet og samhold, og selv om det er uendelig trist, og uforståelig, så er det små historier, små lysglimt, og jeg syntes bare det var verdt å dele, verdt å skrive ned.

Mitt lille land.

Mitt lille land.

2011-07-25T00:53:00.000+02:00

"Om én mann kan vise så mye hat, tenk da hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen."

- Stine Renate Håheim.

Verden de siste dagene har vært fullstendig surrealistisk. Mitt lille land. Norge.

Hva skal man vel skrive i en slik situasjon? Alt annet mister betydning.

La oss alle bry oss om hverandre, tenke på hverandre, åpne oss for hverandre og passe på hverandre.

Møt venner, snakk sammen, gjør noe hyggelig, få ut tankene du gjør i hodet ditt.

"Vi er så få her i landet. Hver fallen er bror og venn." -Nordahl Grieg.

Bik Bok.

2011-07-12T18:51:00.002+02:00

I jakt på inspirasjon mens det regner har jeg drømt meg litt bort på Bik Bok sine sider.
Drømmer om lette, lyse kjoler, søte sløyfer, og tøft tilbehør.

Hovedoppgave.

2011-07-07T22:08:00.002+02:00

Jeg er ikke lenger fotostudent!

Jeg leverte inn hovedoppgaven, satte meg på Roskildebussen, kjørte vekk fra alt, bodde i telt, og nå er jeg tilbake i gamle, gode Oslo, selger frimerker over en lav sko, går på jobbintervjuer, svetter på restplasser og jobbannonser og boligmarkedet, for nå er jeg liksom voksen, this is it, det er verre enn konfirmasjon og velkommen inn i de voksnes rekker, og jeg har bare begynt å si dagpenger fra NAV når folk spør meg om videre planer. For ærlig, jeg vet ikke. Jeg vet hva jeg vil, jeg vet hva jeg drømmer om, men jeg vet også hva jeg må stille av krav, og hva som er til nå. Og det som skjer, det skjer. Dette var hvertfall det som skjedde på hovedoppgaven min:

Modeller:

Stina Stokkefot

Thea-Marie Hem / Pholk

Simon Souyris Strumse / Pholk

Herreklærdesign:
Ferdinand Diener

Origami:
Allis

MUA:

Annika HL

Charlotte Elveland

Assistenter:

Hanna Wingaard Granlie

Espen Brenli

The speedway ends at the cemetery.

2011-06-10T15:25:00.000+02:00

Modeller: Barbro Cathrin Andersen og Stina Stokkebryn

Location: Västre Fågelvik bilkirkegård

Vroom!

2011-06-01T00:28:00.000+02:00

Nå går det unna her, full pupp og kalenderskriving for å ikke glemme avtaler. Her er noen behind the scenes-bilder fra en serie jeg snart endelig kan legge ut, og denne uken er det to nye shoots som skal gjennomføres. Kjempegøy!

Stina burde starte moteblogg!

Location er Bilkirkegården i Västre Fågelvik (rett over svenskegrensa), modellene er Barbro og Stina, og bildene er tatt av Stina.

PS!
Siden jeg gjør mye om dagen forsømmes bloggen litt. Er det noe dere ønsker dere blogginnlegg om?

Huhei!

2011-05-27T21:49:00.002+02:00

Intense dager, med masse program. Denne uken har gått med til å lage en promofilm for en Frøken Norge-finalist, til å ha en shoot med flott modell og MUA, til å lage veldig mye mat til vernissage, å drikke boblevann og være stolt på åpningen av utstillingen vår, og til å guide venner og familie rundt. (Hvis dere vil komme på utstilling, så henger bildene på Aker Brygge ut 4. juni).

Føler jeg har så mye å gjøre at jeg går glipp av hva alle andre driver med om dagen. Hva gjør dere?

Vernissage/fotoutstilling.

2011-05-26T00:07:00.000+02:00

Kunstnerisk inspirasjon kan defineres som den inspirasjon som stimulerer til kreativitet, driv og motivasjon til å arbeide, produsere eller skape.

2011-05-23T20:30:00.000+02:00

Julie Rode, Maria Palm Lyduch og Solveig Mørk Hansen fotografert av Signe Vilstrup for Elle Danmark.

Via FashionGoneRogue.

Only photograph what you love!

2011-05-21T20:03:00.003+02:00

Åhoi, dere, for en uke. Det startet med en roadtrip til Sverige med fotoshoot, middag og systembolag, med litt festing tilbake i Norge, etterfulgt av 17.mai og feiring, dagen etter var jeg på foredrag med den evig inspirerende Tim Walker, og dagen etter var han på skolen vår, så på bildene våres, gav personlige tilbakemld.. Kan man bli mer starstruck? :) Fantastisk! Ellers har jeg blitt forkjøla, jeg sitter i photoshop med bilder fra mandagen, jeg planlegger nye opptak til hovedoppgaven, vi ordner istand til vår vernissage, ja, dere leste riktig, vi skal ha avgangsutstilling, førstkommende torsdag i Oslo. Komkomkom!

Det er mye som skjer, mange arbeid jeg sitter og knoter med, men som jeg ikke er ferdig med og derfor ikke kan vise frem, så derfor tenkte jeg at jeg heller kunne legge ut ting som inspirerer meg. Fint, vel? :)

Fotografier: Ming Wi, av Nick Knight for V, via FashionGoneRogue

Sitat innleggstittel: Richard Avedon

We're gonna sip Bacardi like it's your birthday.

2011-05-08T14:40:00.000+02:00

Hei, barn!

I dag har jeg bursdag, og blir en gammel dame.

Det betyr at fra nå av bør alle avtaler med meg skrives ned så jeg husker de,

du burde snakke LITT HØYERE OG t-y-d-e-l-i-g til meg, ingen bannskap, ingen alkohol,

det blir sengetid kl 21, noen må sørge for å mate meg, skifte på meg og dusje meg og.. Nei, vent, det var ikke jeg, men lillebror som ble to år. Da får dere se bort ifra dette, men dere må gjerne gratulere meg. ;D

The Cherry Blossom Girl pour Etam

2011-05-03T13:00:00.000+02:00

En av mine absolutte favorittbloggere, The Cherry Blossom Girl, eller Alix som hun egentlig heter, har i samarbeid med det franske undertøysmerket Etam laget en fantastisk kolleksjon som tar mine undertøyscravings til nye dimensjoner. Sløyfer, blonder, knapper, sarte farger og... Fantastisk!

Kolleksjonen finnes her, og alle bildene er lånt fra Alix egen blogg.

Fight fire with fire.

2011-05-02T00:09:00.000+02:00

Helg.
Peppes Pizza. Performance Art-oppvisning. Bok. iPod. Vin. Pølser. Treningssenter. Kebab. Corona. Smirnoff Ice. Shots. Some kind of Monster. Sol. Kjole. Shorts. Grill. Fiskekake. Søvn. Nytt festkamera (EOS 350d). Frognerparken. Luna. Nattbuss.
Glede.

Ønskeliste.

2011-04-24T18:54:00.006+02:00

Klær (alt her fra H&M) i strl 38/40/M. Sko strl 38.

Mai nærmer seg, og hver mai fyller jeg (merkelig nok) ett år eldre. Så nå har det atter blitt etterspurt ønskeliste, og jeg har tenkt ut noen ønsker. Forutenom det du ser over, så ønsker jeg meg litt CDer;
Megadeth - Endgame
Iron Maiden - The final Frontier
Foo Fighters - Wasting Lights
Ulver - Wars of the Roses
Killing Joke - (jeg har ingen av platene deres, så her kan dere bare gå amok og kjøpe alle ;D)

..og gidder du ikke kjøpe noe i butikken, eller redd jeg kommer til å få 14 av samme sak, så ønsker jeg meg gavekort på Vinmonopolet, Ark, Platekompaniet etc, hvitvin (tysk Riesling, f.eks. Dr. Losen), rødvin, polvarer, penger, en klem eller en tur på byen. Eller konsertbillett/opplevelse med deg, favorittboka di, favorittplata di eller bare en skål. Alle monner drar! :)

Jobbe for å leve, ikke leve for å jobbe.

2011-04-14T21:37:00.000+02:00

Møtte søte Roberta her om dagen, og vi lekte oss litt i skogen med kamera - som seg jo hør og bør.

Modell: Roberta, Team.

Roskilde slipper 68 band på en gang, og jeg bruker drøyt tre timer på å bare sitte rett opp og ned i sofaen mens jeg søker opp artister på Spotify, lagrer etpar sanger av artistene jeg liker best, og lager en spilleliste (som du kan finne her), jeg knipser Roberta, jeg skriver om hovedoppgaven jeg skal gjøre, og som jeg gleder meg til å starte på. Temaet skal være eventyraktig, tenk lightvarianten av Tim Walker, av Annie Leibovitz - men uten team men med samme glede, tenk spennende locations og flagrende stoffer (og tips meg gjerne om fine steder?)

Gradestokken kryper oppover, jeg ikler meg skinnjakke og lette sko, bruker enhver anledning til å ta på meg solbriller selv om jeg egentlig ikke kler det så godt. Jeg drømmer om grilling og parkkos, og det er nesten, nesten så jeg et øyeblikk klarer å fortrenge alt om skole, om jobb, om boligmarked og enmannsforetak og gudvethvanårvardetjegblesåvoksen? Vi sitter på t-banen på vei hjem etter å ha vært turister i egen by, utforskning av Grünerløkka, og vi prater, som alltid. Det er hovedoppgave og bacheloroppgaver og sommerjobb og innleveringer og veiledningstimer, og da vi foreslår at alt slikt burde foregå på et hyggeligere sted enn på en skole, sånn for at man skal kunne senke skuldrene, ja, for eksempel på Scotsman, ler vi, da lener mannen som sitter på femseteren med oss seg mot oss, og sier at "jenter, dere må alltid, alltid huske at man skal jobbe for å leve, ikke leve for å jobbe."

Back to nature.

2011-04-10T16:07:00.000+02:00

Til avgangsprosjektet på skolen har vi i det siste jobbet med å få hver vår serie som skal kunne representere oss som fotografer. Avgangsprosjektet heter "Norway next", og temaet er hva som blir det neste i Norge - hvor går utviklingen? I min serie ville jeg at mennesket skulle komme tilbake til naturen, og leve side om side med den, istedet for å ødelegge den. Bildene er tatt på Ekeberg rideskole og husdyrpark og på Huk.

Modeller: Barbro Cathrin Andersen

Ingvild Trondvold Fossdal, Pholk

MUA: Aina Nerdalen

Assistenter: Ida Sletten, Ellen Wilberg og Stina Stokkebryn.

A forest.

2011-04-04T10:51:00.001+02:00

I helgen har vi hatt workshop med Valerie Phillips og Cheryl Newman, og som oppgave skulle vi skyte en serie der vi skulle gå ut og "have fun and be inspired", uten for mye planlegging osv. Dette er bildene jeg leverte inn.

Behind the scenes; Animals.

2011-03-17T23:59:00.002+01:00

Torsdag inntok vi (som i Barbro, Ingvild, Aina, Ida og meg selv) Ekeberg rideskole og husdyrpark, og hadde fotoshoot med sauer, kuer, hester, minigriser, ender, påfugler, skau, overskyet, sol og hippietrender. Her er noen behind the scenes bilder; (vi hadde bare ett kamera, så det ble jeg som tok alle behind the scenes denne gangen, derfor ingen flotte bilder av bakhodet mitt.)

Aina, med orden i sminkeavdelingen!

Kose-Ida, trofast humørspreder.

Et utvalg klær, og klare håp om sol og vårvær.

Aina fikser Barbro, Ida twitrer og Ingvild fikser sau.

Aina fikser også sau.

Her ser det ut som alle gråter i skogen,

men egentlig er det touch-up og "få varme i kroppen"-dansing på høyt nivå.

Dreamteam!

Forøvrig, er det noen som vet om noen kule

lavvoer/trehytter (sånne oppe i trær) i Osloområdet?

Ready, steady, go!

2011-03-15T19:19:00.004+01:00

Modeller: Marte og Christina, Pholk.

Si hva du vil om ski og vinteridyll, nå er jeg klar for vår!

Behind the scenes.

2011-03-03T18:31:00.003+01:00

Mandag var det tid for første shoot til modul fire på skolen, og jeg stilte med et skikkelig mannssterkt (og bra) team. Marte og Christina var modeller, Christine holdt reflektor, Henrik tok behind the scenes-bilder, og Espen hjalp meg med å filme. Og jeg var overraskende nok bak Herr Nikon. Her er Henriks behind the scene-bilder:

Her er vi på jakt etter lys.

Knipseknips! Christine er linselus, og dypt konsentrert.

Og jaggu var jeg óg der.

"Take yer tops off!"

Her er Henrik!

Kvalitetssikring!

Og her er Espen, og litt meg, og jeg tror det er Christina som filmes,

og etter noen effektive morgentimer måtte Marte og Christina dra på skolen, mens vi andre dro og spiste og så på VM. Og i dag har jeg rullet rundt på en strand og tatt bilder av stein og trær og is og andre normale ting, og skrevet om meg selv på både norsk og engelsk, og egentlig skulle jeg ønske at jeg kunne bruke en dag på å dra og se på ski, og så kan det bli vår.

I won't let you down.

2011-02-26T17:45:00.003+01:00

Oslo har transformert om til en sydende gryte av mennesker med kubjeller, mennesker med skidress, mennesker med ski og staver som på merkelig vis enda ikke har stukket ut øynene mine på t-banen (kanskje mest fordi t-banen har sluttet å gå til normale tider, og bare med ujevne mellomrom finner det for godt å dukke opp), små mennesker, store mennesker, alle dekket i det norske flagg, og det er plingelingeling og vuvuzelaer, og fra himmelen bare snør og snør og snør det, og i dag er det lørdag, og de evige problemene "hva skal jeg ha på meg i kveld?" og ikke minst "hva skal jeg drikke i kveld?" dukker opp.

Lørdag. Februar. Snø. Slaps. VM på ski.

Håret oppsatt i en turban, Coldplay fra iTunes, og livet er egentlig ganske ok.

Outtakes fra "Ghosts", her representert ved Marte.

I'm not trying to make a big sensation. Just talking 'bout my g-g-generation.

2011-02-22T00:18:00.005+01:00

Februar, fortsatt iskaldt, skitten snø i gatene, og forventninger om et utømmelig kreativt sinn, high fashion i dårlig belysning og neglsprett. Neida, så er det ikke så ille fatt med meg, men det kan godt bli vår snart nå. Jeg merker det spesielt godt idet jeg er innom H&M, og står og holder en fjærlett, blomstrete kjole i hendene, hvor god følelsen av tynt stoff mot bar hud er, og i et sekund faller jeg nesten for fristelsen til å kjøpe kjolen, løpe hjem og gå barbeint i den hjemme bak lukkede dører - helt til jeg kommer på at jeg alltid er iskald i føttene omtrent frem til sommerferien.

Forøvrig har jeg fått publisert to saker med både tekst og bilder av meg, og skulle noen ville se,

så kan man klikke her for å se unge designerspirer, og her for å se oppsummering av OFW.

Outtakes fra "Ghosts", her representert ved Frøydis.

Armando Santos.

2011-02-21T00:37:00.003+01:00

alle bilder tatt av meg, og dett var dett fra ofw denne gang.

C/ Bruerberg

2011-02-18T00:49:00.003+01:00

Alle bilder tatt av meg.

Sca Ulven

2011-02-17T23:50:00.002+01:00

Alle bilder tatt av meg.

iiS of Norway

2011-02-17T13:24:00.002+01:00

alle bilder tatt av meg.

Nina Jarebrink

2011-02-17T00:38:00.003+01:00

Nina Jarebrink-visningen ville visst legge seg i feil rekkefølge, men jeg tror den er like fin bak frem óg. Da får dere først hilse på min favoritt-Marte, som jeg jo måtte ta litt ekstra mange bilder av;

her vinker Nina hallo til oss alle.

alle bilder tatt av meg.

Little Cupcakes by Fam Irvoll

2011-02-16T23:57:00.003+01:00

Fra dagens visning av "Little Cupcakes by Fam Irvoll".

Med utdeling av Seigmen ved inngangen, show som åpner med gitarsolo, fortsetter med dansere, Trollmannen fra Oz, modeller så små og søte at et kollektivt "aaaw" fra publikum hørtes og avsluttes med en alltid like pinlig berørt Fam som vinket fra bakerste del av scenen, var dagens visning av barnekolleksjonen like hyggelig som "Disney on Ice", eller noe annet hyggelig. Hvem trenger vel Prozac når man har Fam? Fantastisk, til å smile mye av.

(alle bilder tatt av meg.)

Jeg lukker et øye og ser halvt. Jeg lukker begge og ser alt.

2011-02-14T20:28:00.004+01:00

Hva er ulempen med å ha så flinke modeller at du får flere bilder enn du kan ha med i en serie?

Ok, så du bruker litt lenger tid på å sortere ut hvilke du skal beholde,men så lenge man har en blogg, så kan man jo alltids promotere de andre bildene der.

Her er noen av bildene av Barbro fra Ghosts-shooten som ikke ble med;

Modell: Barbro Andersen

Ghosts.

2011-02-12T11:08:00.005+01:00

Hurra! Ny moteserie. Denne gangen til oppgaven "Places", der jeg ville utforske kjelleren, og "steder der spøkelsene bor". Eller noe. Med på laget hadde jeg ikke mindre enn tre fantastiske modeller, og en alltid like fantastisk assistent. Her er "Ghosts":

Fotograf:

Modeller:

Assistent:

Don't let it bring you down, it's only castles burning.

2011-01-30T02:48:00.003+01:00

Jeg slåss mot Photoshop, mot skrivesperre, mot norsk vinter, mot lite penger og shoppelyst, reiselyst, lysten til å bare ligge på sofaen og ha selskap av Gregory House, eller å lese bøker under dyna, jeg slåss for å komme på noe smart, og jeg slåss for å ha inspirasjon til å dele på bloggen. Her er hvertfall masse klær jeg ønsker meg. Tror jeg skal gå til innkjøp av noe nytt med farger på - kanskje inspirasjonen kommer luskende da? Og om planen feiler, så har jeg hvertfall fått meg noe nytt i skapet..

Kilder: H&M og Bik Bok.

Er det noen som har noe inspirerende å dele med meg?

Copenhagen.

2011-01-23T20:05:00.003+01:00

Januar til nå har vært veldig forskjellig, det har vært familiebesøk og Sverige og Fredrikstad, og skole og fotomesse og utstilling og influensa og pendling og tog og å lese og Jan Garbarek og en helg dro Carro, Stina, Ingo og meg selv til København, vi pakket kofferter og bager, og fløy til Danmark, og på grunn av tidligere nevnte andre hendelser, og litt latskap, så har jeg ikke postet bilder derifra. Før nå.

Obligatorisk med pølse når man er i København, synes jeg. Rød pølse. Og rar sennep.

Denne bygningen passerte vi på vei til og fra sentrum, og der jobbet det folk uansett når på døgnet man gikk forbi. Vi ble ikke helt klok på hva det var.

Alt jeg kjøpte i Køben, liksom..

Dette er et fint bilde Ingeborg har tatt. Hun etterlyser alltid bilder hun tar med mitt kamera på bloggen, så jeg starter fint ut med dette.

Fordelen med å være nettkyndig er at du kan få deg flybillett tur/retur og overnatting på hotell i tre døgn for 1450,- per person. Ulempen er at du flyr på sinnssvake tidspunkter, og ikke får sjekket inn før klokka 14. Men da kan man for eksempel drikke kakao og spise egg og bacon og handle solbriller først.

Eller gå i butikker som har pyntet med hest med lampeskjerm.

Eller kjøpe paljettjakke.

Hotellet var kjempefint, og hadde et rundt vindu med en stor, fin vinduskarm, som det ikke var noe særlig feste under, ellers hadde vi sikkert blitt sittende der og lese bøker og ikke fått gjort noe spesielt annet mens vi var der. Istedet brukte vi den som kjøleskap, her til lemonade vi kjøpte på butikken som smakte.. tja, lemonade.

Forutenom pølser har Danmark øl. Mye øl. På 7eleven, døgnåpent.

Og vi hadde 7eleven som nabo.

...

Fast rutine ble stå opp -> ut og finne frokost -> ut i byen -> kafé -> shopping -> hjem til hotellet -> fikse seg og danse -> ut og spise middag -> feste -> taxi hjem.

Her er det enten uttøying eller oppvarming, jeg er ikke helt sikker.

Det breakes!

Vi hadde en fin playlist med alt hva hjertet og ører måtte behage, fra 90-tallets glade dager, Like a G6, It's my life og Rihanna og Gaga, til dubstep og zumbavennlig musikk.

...

Koselig på hotellrommet!

Den ene dagen spiste vi på en kafé som hadde valgt Obelix fra "Asterix og Obelix" som tema. Vi, som nordmenn, syntes det var veldig morsomt at alle spisesteder på dagtid hadde lunsj og kakao, og på kvelden hadde "10 shots for 100 kr" og happy hour.

..i tillegg til at det var veldig trendy med dyrehoder på veggene.

Vi hadde en dag med halvveis skya, en dag med supertåke, og en dag med finvær.

På søndag var vi slitne etter lørdagens utskeielser, pluss at jeg brygget på influensa, så vi hadde en rolig start på dagen, før vi gikk til Strøget, gikk på Café Norden, og så dro vi til Rundetårn, som var, som navnet sier, et rundt tårn. Et svært tårn. Med brede ganger. Rundt og rundt. Vi ankom 15 minutter før stengetid, og rakk å bli fryktelig svimle, andpustne, og titte litt utover København.

Så veltet vi ned igjen, ordnet oss på hotellet, spiste fantastisk mat på Mama Rosa, og fløy hjem til Norge nasjonen.

Fotoutstilling i Oslo.

2011-01-20T21:05:00.002+01:00

Førstkommende lørdag, kl 13.00 åpner den første utstillingen til avgangsklassen ved Bilder Nordic School of Photography. Dette blir en utstilling med mange forskjellige bilder, alle til salgs for 500,- per stk. Inntekten vil gå til arbeidet med vårt felles avslutningsprosjekt, NorwayNext.

Utstillingen er i Galleri Cuben, Nedre Slottsgate 2c (ikke langt fra Kvadraturen), og bildene henger fra 21. januar til 3. februar.

Klikk her for Facebookevent for utstillingen.

Klikk her for å følge NorwayNext (gjør du det innen 1. mars kan du vinne en iPad!)

Contact.

2011-01-04T16:20:00.003+01:00

Jeg tenkte å starte 2011 med å vise dere min (til nå) siste fotooppgave, nemlig Contact;

Fotograf: meg.

Modeller: Barbro Cathrin Andersen og Tiril M. Hartvedt Bue

MUA: Anneli Kalander Johnsen

Assistent: Linn Therese Gustavsen

Takk til Anne Wilberg og Ryen T-baneverksted.

24

2010-12-24T13:07:00.004+01:00

Det er julaften. Ribba står i ovnen, Askepott har fått sine tre nøtter, og sin prins, Snipp og Snapp har fått feire jul hos Mikke og Pluto, Julestjernen er kommet til rette, julestrømpa er funnet, jeg har fått mandelen i grøten, kjolen er på, og nå gjenstår det kun sminke, kalender og å ønske dere alle en riktig god jul!

I dag vil jeg anbefale flere blogger som personer som er viktige i livet mitt har;

Stina er fantastisk, både som venninne, som modell og som skriveentusiast. Bloggen hennes er personlige memoarer, referater og underfundigheter fra livet hennes. Hun skriver godt, levende og morsomt, og er en av få blogger uten masse bilder jeg følger.

Ellen er så flink! Både til å fotografere og til å tegne, male, eller fikse fine ting til hus og hjem. Hun har alltid noe morsomt å si, og jeg skulle ønske hun blogget mye mer enn det hun gjør.

Miriam er verdens beste lillesøster. Hun blogger om mote eller om skole eller om litt av hvert, hverdagslige ting.

Ida er søt som sukker, og tar fantastiske bilder. Hun poster masse av sine fine arbeid, både skoleoppgaver, frie og jobb, og det er alltid noe å bli inspirert av hos henne.

Caroline/Flomp/Caroliiiineeeeeææææææøh er min favoritt partyfotograf. Hun har alltid med kamera på fest, og etterpå havner (et pent utvalg av) bildene på bloggen hennes. Hun poster også kjempemange fine inspirasjonsbilder hun har samlet opp i flere år, dagligdags babl og, ja masse fint.

Barbro, hva skal man si? Hun har et fantastisk talent til å strikke shortser, eller gjøre egne prosjekter, hun er en flott modell, hun minner om en katt, og hun har en superb blogg med både egne bilder, egne tekster samt masse inspirasjon.

Og siden alle gode ting er tre;

- Hanna skriver hverdagsblogg, og er en av de flinkeste jeg vet til å dulle med andre. Hun lager forøvrig perfekt ribbe på første forsøk. Kudos!

- Sandra skriver om ting som skjer, eller poster fine bilder.

- Kit skriver om livet i Tromsø, og allhverdens rariteter hun tenker på.

God jul!

23

2010-12-24T00:24:00.002+01:00

Love Actually (2003)

Åtte forskjellige "par" mennesker følges, og historiene flettes etterhvert sammen i den hektiske førjulstiden i London. Det er kjærleik og hjertesmerte, og savn og svik og ensomhet og å være for sent ute, og håp og glede og forviklinger over en lav sko.

..og mest av alt er det fantastiske medmenneskelige forhold, på alle måter.

For å komme i god julestemning, og for å gråte og le litt om hverandre, er Love Actually en fantastisk fin film å se i førjulstiden, eller når alt stresset er over - og en endelig kan slenge seg på sofaen.

22

2010-12-23T11:53:00.005+01:00

"Hvor mange historier utspiller seg på Roskilde hvert år?

Hvor mange kliner, hvor mange blir fulle og sier eller gjør noe morsomt,
hvor mange gråter på konsert eller holder rundt noen de ikke kjenner,
men som er like gira som dem selv,
hvor mange våkner ved siden av hverandre i teltet eller våkner alene,
hvor mange savner noen, hvor mange elsker noen,
hvor mange er misfornøyde og lengter hjem,
hvor mange reiser faktisk hjem før det har rukket å begynne?"

Sånn begynner boka til Linn Strømsborg, som jeg egentlig og kunne anbefalt bloggen til, men det føles liksom enda bedre å kunne anbefale en ordentlig bok av henne. Stedet er Roskildefestivalen i Danmark, og de av dere som har vært litt på bloggen min har kanskje fått med seg at det er et sted jeg gjerne bruker starten av sommerferien min på også. (Og til sommeren er til nå Iron Maiden og Kings of Leon annonsert, så kanskje jeg ser deg der og?)

"Ta meg med vekk herfra eller kjøp mer øl. Det er dine eneste valg."

Boka følger festivalen fra busstasjonen, til warm up, til konserter og camping sent på natten, det er memoarer og småhistorier flettet sammen fra flere festivaler. Det er øl, både kald og varm og kjærleik, svett dansing foran scenen, det er savn, teltliv, sene nattbad og fulle dansker som roper "god festival", alt rammet inn av Linns fantastiske måte til å få ordene til å danse seg sammen til setninger, til sider, til en bok du ikke kan lese fort nok, men heller ikke sakte nok.

"Så, en festivaltulling er egentlig bare ... en veldig full person, på festival?"
"Nja-ei, det er liksom ... vanskelig å forklare hvis man ikke har møtt noen av dem selv.
Det er så mye mer enn bare en fyr som drikker litt for mye.
Det er de som er ufrivillig morsomme på sin egen bekostning.
Det er de som aldri går og legger seg, det er de som alltid har en øl å dele ut,
det er de som har en rar hatt, eller en genser som det står noe rart på,
det er de som går med et skilt der det står: Gratis klemmer,
det er ... det er bra folk, liksom."

Spesielt når desembersnøen ligger tjukk, minusgradene er tosifret og sol, sommer, øl og festival virker fryktelig langt borte, nesten uvirkelig, er denne boka deilig å dra frem. Man kan leve på minnene, og å leve på Linns minner i denne boka - det er sgu' dejligt!

21

2010-12-22T11:12:00.002+01:00

Angelina Belle Bergenwall bak bloggen http://radiosong.blogg.se er 17 år, bor i Uppsala i Sverige, og er student. Forutenom å studere, fotografere og blogge så spiller hun piano og drikker fryktelig mye kaffe.

Bloggen hennes inneholder bilder fra shoots hun har hatt, enten det er regisserte serier, konsertfoto eller mer "dagligdagse" bilder eller feriebilder. Hun har en særegen måte å redigere på, og det er alltid mye fint å la seg inspirere av.

..også skal hun kanskje ha utstilling - og det er jo hvertfall tøft!

20

2010-12-21T19:28:00.003+01:00

Svenske Karin Wahlberg, eller Cary som bloggen hennes heter, jobber i London, der hun også fotograferer. Bloggen hennes er en fin blanding av hverdagsbilder, reisebilder, og mer gjennomtenkte, regisserte bilder. http://caryw.blogg.se

Karin har også en nettportefølge, der det er kjempemasse fint man kan la seg inspirere av;

19

2010-12-20T23:54:00.002+01:00

Noen ting må man bare ha for at det skal være jul. Noen må ha pakkekalender, skrapekalender, sjokoladekalender, (bloggekalender), eller nellikspiker i appelsin som de kan trekke ut, noen må bære ekstra mye julepost, noen må skrive 150 julekort til nær og fjern, noen planlegger julegaver alt i januar, noen krisehandler de siste gavene på den lokale Shell-stasjonen på formiddagen julaften, mens ribba står i ovnen.

Enten man liker jul, ikke liker jul, eller lever for jul, så er det en ting som er sikkert; jula kjæm! Her er noen ting jeg forbinder med jul;

Pepperkaker!

Tidligere har jeg bare fått æren av å bake og pynte kaker, men ikke smake

(jeg har en sykdom som heter cøliaki, så jeg slipper å spise alt som inneholder mel, aka alt godt.)

Nå har derimot fantastiske Bakefri i Oslo laget glutenfri deig, så i år har jeg mine egne hjemmesnekra kaker.
Klementin! Sunt, godt, og holder aldri med bare én.

Dumme dere i NRK som sier at Skomakergata er utdatert, og aldri kan vises igjen. Tenk så mange som ikke ser på Barne-TV nå som ville sittet klistret til skjermen og snurret film med Tøflus? Dustete. Introen er hvertfall nok til å få meg til å vugge frem og tilbake og nynne med.

Ingen jul uten Disneykavalkaden. Og når jeg hører denne sangen - da er det jul, da synger snart Sølvguttene julen inn, og så spiser vi mat og alt er bare fint.

Også er melkekartongene fine. De er ikke så fine som dette lenger (Fy, Tine!), men de er allikevel fine og julete, og som den kalven jeg er så bælmer jeg gjerne litt melk, og kanskje litt ekstra når den har nisser på seg.

Og selv om jeg er blitt "stor jente" og ikke lenger får gavekalender, så er det én ting jeg må få;

julestrømpe! Men snoperier og klementing og selvsagt også et;

julehefte! Så er det Grevinnen og Hovmesteren, Tre nøtter til Askepott, Reisen til julestjernen, Disneykavalkaden, Sølvguttene synger julen inn, ribba ut av ovnen, folk rundt bordet, finstasen er på, og kvelden begynner, og det er klart for jul.

Hva er jul for deg?

18

2010-12-20T19:05:00.002+01:00

Harry Potter and the deathly Hallows, part 1.

Voldemort har blitt sterkere enn noen gang, og han har både Galtvort/Hogwarts og Minestery of Magic under sin kontroll. Harry, Hermine og Ron bestemmer seg for at det bare er én ting de kan gjøre - fortsette på Dumbledores plan om å ødelegge horcruxene. Det er da de finner ut om de tre mektigste tingene innen magiens historie - the deathly hallows, eller på norsk; dødstalismanene.

Jeg tror dette må være den mørkeste, dystreste, skumleste HP-filmen som er kommet til nå, men det gjør ingen verdens ting. Den er flott, spennende, rørende, morsom, trist og utrolig verdt å bruke tid på å se.

17

2010-12-19T22:20:00.003+01:00

House: "What would you prefer - a doctor who holds your hand while you die

or one who ignores you while you get better?

I suppose it would particularly suck to have a doctor

who ignores you while you die."

House: "I'm happy to report that we are now so in sync,

we're actually wearing each other's underwear."

16

2010-12-19T19:58:00.002+01:00

Og plutselig har vi siste workshop, og jeg er på kveldsforedrag og i skogen og fotograferer, og på eksamensfest til halv seks om natten, jeg får freelanceoppdrag og jeg jobber på postkontoret, og sier hejdå til alle i klassen for nesten en mnd fremover, og det blir ferie, men jeg har ikke tid å sette meg ned før det er gått flerfoldige dager, og det er da jeg kommer på kalenderen, og at det jo må være mange dager siden sist. Og det er det jo. Så nå blir det mye å ta igjen. (Beklager.)

Franske Patrick Demarchelier er en av de jeg stadig lar meg inspirere og fascineres over. Svart-hvitt eller farger - bildene hans ser alltid ut som en drøm. Med store kreasjoner eller nakenhet i all enkelhet i studio, det er bare å la seg inspirere.

Der det gjelder er der du finner Patrick. Han nevnes i "The devil wears Prada", han skyter for blant annet Elle og Marie Claire. På hjemmesiden hans kan du se mange av hans flotte bilder Dersom kunst, mote, skjønnhet eller reklame er noe som fenger deg - sjekk ut hans bilder.

15

2010-12-15T23:14:00.002+01:00

Dagens anbefaling blir den norske fotografen Anette Schive.

Hun er 23 år, bor 45 minutter utenfor Oslo (som hun så pent oppgir på sin nettside :D),

og jobber som fotograf for modellbyrået Pholk.

for å se fler av hennes bilder kan du besøke hennes hjemmeside eller blogg.

14

2010-12-14T22:21:00.006+01:00

Erlend Loe - Stille dager i Mixing Part. (2009)

Denne boken er gull verdt. Og litt farlig å lese offentlig, dersom du, som meg, ikke synes det er helt normalt å le høyt og skingrende for seg selv på kollektivtrafikken. Og å holde igjen latteren når jeg leser om teater-mannen Telemann, som med inngrodde fordommer for Tyskland er på Tysklandsferie med kona, den teater-hatende Nina som elsker Tyskland - det er vanskelig.

Tapsprosjekt!

Mange av sidene er fylt av det som er en dialog mellom f.eks. Nina og Telemann,

eller Telemann og et av hans tre barn, Sabine, Heidi og Berthold.

"Hva tenker du på, da?

Jeg vet ikke. På alt mulig. På teater. Jeg tenker i grunnen mest på teater.

Ser du aldri på meg og kler av meg litt med

blikket hvis jeg for eksempel står på en litt sexy måte?

Det tror jeg ikke.

Hva med andre kvinner?

Nei. Jeg tenker på teater.

Hva med Nigella?

Jeg har aldri tenkt på henne på den måten.

Tuller du?

Nei.

Telemann, dette gjør meg urolig.

Javel. God natt.

Nå ble jeg bekymret."

204 sider med et familieliv mer rotete enn de fleste, (for Telemann er hemmelig forelsket i TV-kokken Nigella, og har en tendens til å bare tenke på, og prioritere, teater), med teater, med tennis, med vanvittige sitater og samtaler. Jeg ler og ler og ler. Og leser boka flere ganger. Gjerne høyt for de i nærheten av meg, om de orker.

13

2010-12-13T22:49:00.004+01:00

Jeg samler på mye.

Jeg samler på femtiøringer, og CDer og bøker, og fine bilder. Og jeg samler på fine artikler. Det er ikke ofte jeg kommer over artikler som gjør at jeg setter meg ned og griner, eller som jeg bare må lagre på macen og stadig vende tilbake til. I dag skal jeg (etter hjelp fra Stina) anbefale dere en av artiklene jeg synes dere bør lese - og som også vant den store journalistprisen 2010.

Journalist Bernt Jakob Oksnes fattet interesse for en dødsannonse i avisen som ble avsluttet med "på vegne av venner". Hvorfor stod det ikke navn? Hva var dette noe? Resultatet ble artikkelen Den usynlige - en skildring av livet, og døden, til en mann ingen engang kom for å si farvel til.

- Vi kjenner ikke historiene deres. Det er kanskje like greit, sier krematoriemannen stille.
Artikkelen er utrolig velskrevet, utrolig rørende (og rystende). Hva skjer når en person uten nettverk, familie, kontakter eller venner dør? Og hvem er disse personene? Alle må da vel ha hatt familie? Venner? Kolleger? Naboer? Ett stykke imponerende journalistarbeid, og sterk lesning som anbefales alle. Den usynlige.

Forøvrig vil jeg også anbefale de av dere som synes temaet er spennende å lese

Kristopher Schaus bok "På vegne av venner" som kom samtidig som artikkelen.

"Hadde han noen drømmer igjen?

Lå han hjemme og så i taket og ventet på noen som skulle komme?

Ringte det på døra hans, en loddselger

eller en fra TV-aksjonen i det minste eller noen som bare ville bli venner med ham?

Eller fikk han det han ønsket seg til jul i forfjor?

Vi vet ikke.

Det er ingen som vet.

Det er som å spørre;

Alle de ensomme menneskene, hvor kommer de fra?

Hvor hører de hjemme?

Vi vet ikke.

Det eneste vi vet, er at klokkene ikke stoppet for ham da han døde."

12

2010-12-12T21:50:00.004+01:00

Lost in Translation, fra 2003, regissert av Sofia Coppola,

er en av disse underfundige, fine filmene som jeg ser igjen og igjen,

som man ikke kan gå lei av, fordi den er så fin, og så trist, og så rasende festlig

- alt på en gang.

Filmens to hovedpersoner, nygifte og unge Charlotte (spilt av Scarlett Johansson),

og den middelaldrene skuespilleren Bob Harris (spilt av Bill Murray) møtes i Hong Kong,

på hotellet de begge bor på.

"I tried taking pictures, but they were so mediocre.

I guess every girl goes through a photography phase.

You know, horses... taking pictures of your feet."

"For relaxing times, make it Suntory time."

Filmen spiller på det vi alle streber etter

- finne oss selv, finne vår plass, og å omgi oss med de rette menneskene.

Det handler om å finne hverandre, og å ikke miste seg selv, om skuffelse og forventninger,

glede, "forbudte følelser" og uventede vennskap.

"You're not hopeless."

You want more mysterious? I'll just try and think, "Where the hell's the whiskey?"

"Let's never come here again because it would never be as much fun."

Charlotte: "25 years. That's uh, well it's impressive."

Bob: "Well you figure, you sleep one-third of your life,

that knocks out eight years of marriage right there.

So you're, y'know, down to 16 in change.

You know you're just a teenager, at marriage,

you can drive it but there's still the occasional accident."

11

2010-12-12T13:02:00.002+01:00

Synne er "bare" 16 år, bor i Surnadal og har fotografert i halvannet år(!) I dag vil jeg anbefale bloggen hennes, Cameralove.blogg.no, til dere, fordi den er fylt med inspirasjon, glede, lekenhet og så mye fint at man bare gleder seg til neste gang hun poster noe nytt.

Alle bilder er hentet fra cameralove.blogg.no

I denne bloggen finner du en herlig blanding av mer hverdagslige bilder, detaljer, stemninger, portretter og alt hva man egentlig kan ønske seg. Foruten å ha et godt øye, er Synne flink til å tørre og prøve nye ting. Ser hun noe kult noen andre har gjort på nettet, eller vil redigere bilder på en ny måte - så gjør hun det. Det er viktig å tørre og prøve, og kanskje av og til feile, og det skjer ikke at jeg går inn på denne bloggen uten å bli inspirert av minst én ting per gang.

10

2010-12-11T00:46:00.006+01:00

Ungdomsskolen, dere. Jeg har jo tidligere nevnt Mean Girls, og ungdomstid. I dag, fokus på at man faktisk kan like noen ting man ikke må gjemme seg for i ettertid selv om man er ungdom. Jeg vet hvertfall om to ting jeg likte på ungdomsskolen, og som jeg fremdeles liker; fotografi. Og Metallica. Og hva er vel da bedre enn en kombinasjon?

Ross Halfin har fulgt Metallica til de var små barn på alder til meg, og frem til der de er i dag (små barn i større utgaver, med mer penger på konto, og fler fans). På hjemmesiden hans er det tydelig at han er en mann med lidenskap for musikk - listen over band og artister han har fotografert én, ti og tusen ganger er langlanglang. En mann som blander to av mine lidenskaper; en mann for meg.
Bildene hans er, naturlig nok, en blanding av sort-hvitt og farger, analogt og digitalt. I posten min vil jeg trekke frem hans bilder av Metallica, men det kunne like godt vært The Who, The Police, Nine Inch Nails, Black Sabbath, Bon Jovi, Red Hot Chili Peppers, Rolling Stones.. Ja, dere tar tegninga. Han er med de store gutta!

Jeg digger hvordan han har haugevis av bilder både fra konserter, backstage, privat osvosv av flere band, som gir deg mer bakhistorie og personlighet til folk du vanligvis bare ser på scenen eller i mer oppstilte bilder.

Ja! Ross Halfin. Ring meg om du trenger assistent. Høhø.

09

2010-12-09T23:46:00.004+01:00

I dag har jeg bare lest og lest og lest, og fått vondt i hodet og drukket kaffe og skrevet notater og tankekart og idémyldret, for i morgen har jeg teoretisk eksamen, og det er idémyldringer og brainstorming og SWOT, SMART og alt er en stor, kaotisk smørje, så i dag får dere bare overleve med den fantastisk schizofrene og ustrukturerte Spotify-listen min. Hærr!

Har du noen sanger å anbefale meg?